Rom for syndere, men ikke synden!

Søndag 5. september hadde vi gleden av å lytte til det pinseforkynner Terje Tveiten hadde å dele med oss.

16.11.20: Den siste uka har Betania, Lyngdal, figurert i veldig mange nyhetsoppslag på TV, i hovedstadspressen og naturlig nok også i lokalavisene her på Sørlandet.
I flere år har en rumensk pinsemenighet leid lokalet vårt med sine egne faste ukemøter og med deling av søndagen. Rumenerne har sin samling søndag formiddag, mens vår forsamling har møtet søndag kveld.

Ordningen har fungert veldig bra og vi er godt fornøyd med våre rumenske leietakere. I forrige uke innstilte vi kveldsmøtet på grunn av koronasituasjonen som var i ferd med å forverre seg. På dette tidspunktet var ikke situasjonen helt prekær, men alvorlig nok til at både Betania og de andre menighetene i Lyngdal valgte å innstille sine søndagsmøter.

Vi rådet våre rumenske venner til å gjøre det samme med sitt formiddagsmøte, uten å tenke på at de akkurat denne helga skulle ha sin halvårlige møteserie med kjente forkynnere fra Romania flere dager på rad. Disse hadde allerede sittet 10 dager i karantene i Norge for å kunne delta i møtene i Lyngdal. Det var også tillyst dåp, så det er jo lett å forstå at det ikke var helt enkelt for ledelsen å avlyse dette arrangementet.

Det burde de ha gjort, for så skjedde det verste som kunne skje: I et fullpakket Betania, med møtedeltakere både i salen og oppe på galleriet, slo koronaviruset til med full styrke.

Resten er dessverre historie- en historie til skrekk og advarsel.

Den rumenske menighetsforstanderen er lei seg for det som har skjedd, og det er naturligvis også forsamlingsmedlemmene som nå må belage seg på ti dagers karantene. Da disse har barn i barnehager og skoler både i Lyngdal og i distriktene, fører smitteutbruddet også til nedstengning av barnehager og ulike skoleslag i byen og i nabokommunene.

At Betania i framtiden vil bli assosiert med utbruddet av et farlig virus, får så være. Verre er det med alle dem som i løpet av få dager har fått dagliglivet sitt totalt snudd på hodet. Så har du på toppen av det hele en skyldfølelse å bale med. Det er kanskje den aller tyngste børa.

Vi i Betania stiller oss også spørsmål om hva vi kunne ha gjort annerledes i denne situasjonen. Hadde vi visst hva som siden kom til å skje, hadde vi naturligvis stoppet denne møteserien på et tidligere tidspunkt.

Dessverre var det ikke like innlysende at dette var den rette avgjørelsen å ta for vel ei uke siden.

150 personer tilknyttet forsamlingen settes nå i isolasjon. Vi er ikke alene om å synes at dette er svært leit. Redaktøren i lokalavisa Lister har i sin lederartikkel av 17. november følgende gode råd å gi:
-Ingen av oss har rett til å dømme andre i den rådende situasjonen. Som nevnt tidligere i denne spalte: Man blir ikke smittet av «noen», man blir smittet av covid-19. Viruset rammer blindt. Det er like vondt for de av våre «nye landsmenn» som nå er rammet, som for kormedlemmene i Farsund og deres nærmeste. Vis derfor folkeskikk. I «koronatåka» har våre lokalsamfunn nå muligheten til å vise seg fra sin beste side.

Den bør vi gripe med begge hender.

Sigbjørn Gabrielsen talte på Betania søndag 24. mai 20. Emnet var Emmausvandrerne.
Vi fikk levendegjort for oss samtalen en ukjent medvandrer hadde med to desillusjonerte disipler. De to hadde ikke forstått at det var den lidende Messias som skulle være offerlammet. Gud bekreftet dette offeret ved å reise ham opp fra de døde. Om noen betviler at Jesus stod opp igjen, hva så med de mer enn 500 som så ham alle på en gang?

Resultatet av Jesu bibeltime var at to hjerter ble satt i brann: – Brant ikke våre hjerter i oss da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss?

Profeten Jeremia opplevde den samme brannen. Han holdt på å «brenne inne» med budskapet, men da «ble det i mitt indre en brennende ild, innestengt i mine ben. Jeg trettet meg ut med å tåle det, men jeg maktet det ikke», Jeremia 20:9.

Den onde hvisker oss i øret at vi ikke bør skjemme oss ut med å forkynne evangeliet. Han vil helst få oss til å tie om det, men evangeliets hemmelighet klarer vi ikke å holde for oss selv, gjør vi vel? Jeremia begynte å tale igjen, for han klarte ikke å ti stille om det budskapet som brant i hjertet hans, og slik bør vi også ha det.

Emmausvandrerne skyndte seg tilbake til Jerusalem. På samme måte bør vi være frimodige til å fortelle om vårt møte med Jesus!

Av Hans Reite, Volda

   Fleire menneske har spurt meg om dette. Står det noko i Bibelen om slike ting? Er det dommedag som står for døra? Ein er redde for sitt liv og kva som vil skje i framtida. Kva med borna og etterkomarane våre? Ein slik pandemi har ikkje funne stad på hundre år og den kom så brått på oss alle. Skal vi berre leve i frykt eller finnes det noko som kan gi tryggheit i denne tida?

   Heilt sidan eg vart ein personleg kristen for snart femti år sidan, har eg hatt interesse for det profetiske ordet i Bibelen. Den gamle boka talar faktisk om vår tid. Eit eksempel står i profeten Daniel: » Folk skal reise hit og dit og kunnskapen skal bli stor.» Dei siste hundre åra har det eksplodert med reising etter at flya kom. Verda har vorte som ein landsby, var det ein mann som sa. Før i tida budde ein gjerne på garden heile livet og tok nokre små nødvendige turar. Mobilen er eit døme på den voldsomme kunnskapen som har kome. Med ein liten mobil kan ein no sende nesten gratis program til vener over heile verda. Dette verka heilt umulig berre for nokre få tiår tilbake.

  Ja, eg trur at korona er eit endetidsteikn. Før Jesus for opp til himmelen tala han om ting som skulle skje før han kom attende. Han reknar opp store jordskjelv, krigar og rykte om krig, hungersnaud og pandemiar. Jordskjelva har auka i tal og styrke og freden som FN og folk har venta på har ikkje kome. Det er opprør og mindre krigar mange plassar. Forureininga er stor og kval og fisk døyr i havet. Sjølv om helsevesenet er godt, har ein stått nesten makteslause når korona pandemien kom. Ein må innsjå at vi menneske er små trass alt.

  Jesus tala om at det skal koma rier som hos ei fødande kvinne. Riene kjem først svakt og så sterkare og sterkare med jamne mellomrom heilt til barnet vert fødd. Korleis vil evolusjonistane forklare dette ut frå at alt er tilfeldig og har vorte til ved ein eksplosjon? Ei rie var då flya råka tvillingtårna i New York og over tre tusen menneske omkom. Verda vart ikkje den same etter dette. Fleire har sagt at verda vert heller ikkje den same etter korona. Sjølv om ein finn ei god vaksine vil mange ting vere annarleis enn før.

  Det er utruleg at denne virusen kunne påverke heile verda og har halde ein milliard menneske i karantene. Heile verda har vore i frykt. Berre i USA er ein million menneske smitta og over femti tusen døde av pandemien. Skal frykta føre til at alle tar appen som fører til at ein vert overvåka? Bibelen talar i Openberringsboka om at det kjem ei tid då ein sterk verdsleiar skal stå fram og kreve at alle skal ta ein chip i handa eller i panna ellers så vert dei drepne. Skrifta kallar denne mannen for Antikrist. Eg vil åtvare alle mot å implantere ein chip slik dei har begynt å gjere i Sverige og USA. 

   Som kristne så ventar vi ikkje på Antikrist, men på Jesus Kristus som skal kome og fri oss frå den komande vreidetida. Bibelen kallar dette for  » Vårt sæle håp». Herren forberder oss ein bedre plass der det er gater av gull og stor herlegdom. I himmelen er der ikkje sjukdom, smerte, nød og død. Jesus sa at vi skulle lyfte augene når vi ser alt dette skje for utløysinga vår stundar til. I denne tida er det godt å kunne ha ei tru og ei von. I kjærleikskapitlet står det om tru, von og kjærleik, og størst av dei er kjærleiken for den er evig. Gud er kjærleik og gir evig liv til alle som trur!

Onsdag og torsdag 11-12. mars fikk vi Asbjørn Froholt på besøk til Betania. Han underviste to kvelder på rad om Den Hellige Ånd.

Torsdagen skulle vise seg å bli siste møtekveld på lenge, for akkurat den dagen slapp statsministeren nyheten om ekstraordinære tiltak i landet vårt pga Corona-viruset.

Det var en lydhør forsamling som fikk lytte til en sjeldent engasjerende undervisning fra en som både hadde satt seg godt inn i Guds ord og som hadde egen erfaring med å lytte til Åndens røst.

 

Lørdag 16.november var menighetsledere innen De frie evangeliske forsamlinger (DFEF) i Norge samlet i Betania, Arendal, for å samtale om veien videre for de forsamlinger innen DFEF som har valgt ikke å søke et nærmere samarbeid med Pinsebevegelsen i Norge.

Bakgrunnen for samlingen var at et flertall av delegatene under DFEFs landsmøte på Solstrand 12. juli i år valgte å gå inn for en treårig prøveordning med tilknytning til Pinsebevegelsen. Resultatet avspeilte nok holdningen hos et solid flertall av delegatene fra de større forsamlingene innen DFEF, men kanskje mindre hva de mellomstore og mange små frie forsamlingene rundt om i landet står for i sammenslutningsspørsmålet.

Under samlingen i Arendal ble det trukket opp retningslinjer for samarbeidet mellom den delen av De frie evangeliske forsamlinger som har valgt å fortsette sin virksomhet som frittstående evangeliske forsamlinger. Det ble understreket at man ønsker å ha et godt forhold til de forsamlingene som nå har gått inn under den treårige prøveordningen med pinsebevegelsen, men at man ønsker å framstå som et troverdig og reelt alternativ for alle dem som i løpet av denne prosessen måtte ombestemme seg og søke tilbake til en klassisk evangelisk og bibelfundert sammenheng for sin virksomhet.

Et arbeidsutvalg ble nedsatt til å koordinere og føre dette arbeidet videre. Det består av Asbjørn Froholt, Terje Bilet, Stein Åge Fuglestveit og Frøys Hindar.

Tekst: Frøys Hindar
Illustrasjonsfoto: Inngangspartiet til Betania, Arendal

LINDA OG HANS ERIK LØKHAMMER
PÅ LYNGDALSBESØK

Søndag 24. november var det duket for et gjensyn med menighetens tidligere forstanderektepar, Linda og Hans Erik Løkhammer. Det ble et kjært gjensyn, for ikke å si gjenhør, med et ektepar som har betydd mye for Betania de årene de virket i menigheten, dvs fra 1998 til 2002. I dag bor de i Strandebarm med panoramautsikt over den vakre Hardangerfjorden på sitt aller bredeste.  

Vi glemmer ikke så fort dette møtet . Det ble innledet med ordene » Mitt hus skal kalles et bønnens hus» , Lukas 19:46, og så skulle det vise seg at Hans Erik hadde fått lagt på hjertet å tale nettopp om bønn denne kvelden. Det gjorde han med stor innlevelse, han som selv var blitt frelst som svar på bønn i en alder av 17 år.

Den kjente Kina-misjonæren Marie Monsen opplevde en tung periode i Kina da ingenting skjedde. Hun ville reise til Korea fordi hun hadde hørt at det var vekkelse i landet. Da var det Gud talte til henne og sa: «Marie, du kan ha det samme her, bare du ber. » Det tok ikke lang tid før folk kom i syndenød og ville bli frelst. Noen banket på døra midt på natta for å finne fred med Gud. En levende, pågående og utholdende bønn vil alltid gi resultater! Det var heller ikke uten grunn at apostelen Paulus formante den unge Timoteus  til å gå bønnens vei -«framfor alle ting» . 

Hans Erik minnet også om apostelen Peter som ble utfridd fra fengslet etter at menigheten hadde gått i inntrengende bønn for ham. Kong Herodes kan her stå som et bilde på vår motstander, Satan, som alltid er ute etter å kaste oss inn i et åndelig fengsel og gjøre oss til sine slaver. Jesus, derimot, kom for å åpne fengslets dører og sette oss fri, Jesaja 42:67.

Når vi sier ja til Jesus, ryker lenkene!

 

Ønsker du å lytte til denne og liknende taler, så finner du dem under TALER øverst på menylinjen.

–Gud er fullkomment rettferdig, sa Stig Skarstein på møtet på Betania søndag 3.november, før han føyde til:
– Ellers ville han ikke vært Gud.
– Vi derimot er født med ryggen vendt mot Gud og står imot Ham som er den rettmessige eier av sin skapning. Men Jesus, Guds sønn, avslører våre tanker, motiver og holdninger. Vi står der skyldige innfor Gud. Sannheten er at vi i vår naturlige tilstand slett ikke passer inn i himmelen. Vi trenger en mellommann, en som kan legge hånden inn mot Gud og samtidig rekke den ut mot mennesket i korsets form. Ettersom Jesus var både Gud og mennesket, var han den eneste i hele universet som kunne stille seg mellom Gud og mennesket og forsone de to, slik Paulus uttrykker det i sitt første brev til Timoteus: For det er én Gud og én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus.

Bildet over: Torhild og Stig Skarstein synger på Betania søndag 3.november.