Brant ikke vårt hjerte i oss…

Sigbjørn Gabrielsen talte på Betania søndag 24. mai 20. Emnet var Emmausvandrerne.
Vi fikk levendegjort for oss samtalen en ukjent medvandrer hadde med to desillusjonerte disipler. De to hadde ikke forstått at det var den lidende Messias som skulle være offerlammet. Gud bekreftet dette offeret ved å reise ham opp fra de døde. Om noen betviler at Jesus stod opp igjen, hva så med de mer enn 500 som så ham alle på en gang?

Resultatet av Jesu bibeltime var at to hjerter ble satt i brann: – Brant ikke våre hjerter i oss da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss?

Profeten Jeremia opplevde den samme brannen. Han holdt på å «brenne inne» med budskapet, men da «ble det i mitt indre en brennende ild, innestengt i mine ben. Jeg trettet meg ut med å tåle det, men jeg maktet det ikke», Jeremia 20:9.

Den onde hvisker oss i øret at vi ikke bør skjemme oss ut, men vi bør ikke være av det slaget som har vanskelig for å holde på hemmeligheter! Jeremia begynte å tale igjen, for han klarte ikke å tie, og slik bør vi ha det også.

Emmausvandrerne skyndte seg tilbake til Jerusalem. På samme måte bør vi være frimodige til å fortelle om vårt møte med Jesus!

Coronaviruset- et endetidstegn?

Av Hans Reite, Volda

   Fleire menneske har spurt meg om dette. Står det noko i Bibelen om slike ting? Er det dommedag som står for døra? Ein er redde for sitt liv og kva som vil skje i framtida. Kva med borna og etterkomarane våre? Ein slik pandemi har ikkje funne stad på hundre år og den kom så brått på oss alle. Skal vi berre leve i frykt eller finnes det noko som kan gi tryggheit i denne tida?

   Heilt sidan eg vart ein personleg kristen for snart femti år sidan, har eg hatt interesse for det profetiske ordet i Bibelen. Den gamle boka talar faktisk om vår tid. Eit eksempel står i profeten Daniel: » Folk skal reise hit og dit og kunnskapen skal bli stor.» Dei siste hundre åra har det eksplodert med reising etter at flya kom. Verda har vorte som ein landsby, var det ein mann som sa. Før i tida budde ein gjerne på garden heile livet og tok nokre små nødvendige turar. Mobilen er eit døme på den voldsomme kunnskapen som har kome. Med ein liten mobil kan ein no sende nesten gratis program til vener over heile verda. Dette verka heilt umulig berre for nokre få tiår tilbake.

  Ja, eg trur at korona er eit endetidsteikn. Før Jesus for opp til himmelen tala han om ting som skulle skje før han kom attende. Han reknar opp store jordskjelv, krigar og rykte om krig, hungersnaud og pandemiar. Jordskjelva har auka i tal og styrke og freden som FN og folk har venta på har ikkje kome. Det er opprør og mindre krigar mange plassar. Forureininga er stor og kval og fisk døyr i havet. Sjølv om helsevesenet er godt, har ein stått nesten makteslause når korona pandemien kom. Ein må innsjå at vi menneske er små trass alt.

  Jesus tala om at det skal koma rier som hos ei fødande kvinne. Riene kjem først svakt og så sterkare og sterkare med jamne mellomrom heilt til barnet vert fødd. Korleis vil evolusjonistane forklare dette ut frå at alt er tilfeldig og har vorte til ved ein eksplosjon? Ei rie var då flya råka tvillingtårna i New York og over tre tusen menneske omkom. Verda vart ikkje den same etter dette. Fleire har sagt at verda vert heller ikkje den same etter korona. Sjølv om ein finn ei god vaksine vil mange ting vere annarleis enn før.

  Det er utruleg at denne virusen kunne påverke heile verda og har halde ein milliard menneske i karantene. Heile verda har vore i frykt. Berre i USA er ein million menneske smitta og over femti tusen døde av pandemien. Skal frykta føre til at alle tar appen som fører til at ein vert overvåka? Bibelen talar i Openberringsboka om at det kjem ei tid då ein sterk verdsleiar skal stå fram og kreve at alle skal ta ein chip i handa eller i panna ellers så vert dei drepne. Skrifta kallar denne mannen for Antikrist. Eg vil åtvare alle mot å implantere ein chip slik dei har begynt å gjere i Sverige og USA. 

   Som kristne så ventar vi ikkje på Antikrist, men på Jesus Kristus som skal kome og fri oss frå den komande vreidetida. Bibelen kallar dette for  » Vårt sæle håp». Herren forberder oss ein bedre plass der det er gater av gull og stor herlegdom. I himmelen er der ikkje sjukdom, smerte, nød og død. Jesus sa at vi skulle lyfte augene når vi ser alt dette skje for utløysinga vår stundar til. I denne tida er det godt å kunne ha ei tru og ei von. I kjærleikskapitlet står det om tru, von og kjærleik, og størst av dei er kjærleiken for den er evig. Gud er kjærleik og gir evig liv til alle som trur!

Corona-viruset og Anaks barn

Corona-viruset er over oss og de fleste ruster seg til en langvarig kamp mot inntrengeren som har funnet veien helt fra Kina for å gjøre livet vårt så utrivelig og surt som mulig. Alle vi møter på i løpet av dagen- om vi da våger oss en sjelden gang utendørs- er en potensiell smittebærer og blir dermed stemplet som en potensiell «fiende», noe eller noen vi må passe oss ekstra godt for.

Samfunnet viser nok en gang hvor skjørt og sårbart det er når vår oppskrytte økonomi, anført av Oljefondet, går på en skikkelig smell, selv om det har mange milliarder på bok. Kanskje vi som folk etter hvert begynner å forstå at det er sant det kong Salomo advarer imot? Om vi ikke har forstått det før, så forstår vi når alle de statlige milliardene våre som vi setter vår lit til, fordunster eller flyr bort som en ørn mot horisonten:  
Når du vender dine øyne mot rikdommen, er den borte. For den gjør seg vinger, lik en ørn som flyr mot himmelen. Ordspråkene 23:5 

Situasjonen kan minne om den gang israelittene skulle krysse grensen til det lovede landet Kanaan. 12 speidere ble sendt ut for å utforske landet. 10 av dem vendte skrekkslagne tilbake: Det landet vi dro igjennom for å utspeide, er et land som fortærer sine innbyggere. Alle vi så der, var høyvokste folk. Der så vi kjempene, Anaks barn av kjempeætten. Mot dem var vi i egne øyne som gresshopper, og det syntes også de at vi var. 4 Mos 13:32-33.

Nei, vi skal ikke bagatellisere inntrengeren og heller ikke blåse av myndighetenes mange nye forskrifter og forhåndsregler for å begrense smitten mest mulig, men som troende har vi det privilegium å kunne proklamere for en hel verden: Enten vi lever eller dør, så hører vi Herren til.

Anaks barn var riktig nok uhyggelig store, men de var ikke store nok til å måle seg med den virkelige kjempen, Herren, hærskarenes Gud. Hadde de ti speiderne gjort som forfatteren av salme 121 og løftet sine øyne opp til fjellene og spurt: hvor skal min hjelp komme fra, så kunne de også i likhet med Kaleb og Josva vendt tilbake med et seiersbudskap:

– Anakittene kan være så store de bare vil, for vår hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper.

Hvilken Herre? Han som ikke sover og heller ikke slumrer, Han som heller ikke lar din fot vakle. Han som er den samme i dag som i går og forblir den samme til evig tid.

Når du bor i denne allmektige Guds skygge, er du trygg både natt og dag. I denne skyggen får du oppfylt løftet i salme 91,7: Faller 1000 ved din side og 10 000 ved din høyre hånd, til deg skal det ikke nå. Faller 1000 ved din side, og 10 000 ved din høyre hånd, da har vi med pandemiske tilstander å gjøre.  

Men kan ikke også troende rammes av viruset og dø? Jo, det ser vi ikke bort i fra, men akkurat dette har Herren tatt høyde for i salme 121, v. 7 når det står: Herren skal bevare deg fra alt ondt, han skal bevare din sjel.  

Herren har lovt å bevare sjelen din, har han ikke det? Om kroppen skulle visne bort og dø, så drar jo sjelen din frelst hjem til himmelen. Er ikke det et herlig trosbudskap, da?  

Konklusjon: Vi møter Corona-viruset med all mulig respekt, men vi lar oss ikke lamme av frykt. Den virkelige frykten reserverer vi for Herren selv. Det er en annerledes frykt, for den er båret oppe av kjærlighet, en kjærlighet som Gud selv gir. Det er denne gudsfrykten Luther sikter til i sin forklaring til det første bud:  
Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og sette all vår tro og lit til ham.

Asbjørn Froholt underviste om Den Hellige Ånd

Onsdag og torsdag 11-12. mars fikk vi Asbjørn Froholt på besøk til Betania. Han underviste to kvelder på rad om Den Hellige Ånd.

Torsdagen skulle vise seg å bli siste møtekveld på lenge, for akkurat den dagen slapp statsministeren nyheten om ekstraordinære tiltak i landet vårt pga Corona-viruset.

Det var en lydhør forsamling som fikk lytte til en sjeldent engasjerende undervisning fra en som både hadde satt seg godt inn i Guds ord og som hadde egen erfaring med å lytte til Åndens røst.

 

Nytt nettverk innen DFEF

Lørdag 16.november var menighetsledere innen De frie evangeliske forsamlinger (DFEF) i Norge samlet i Betania, Arendal, for å samtale om veien videre for de forsamlinger innen DFEF som har valgt ikke å søke et nærmere samarbeid med Pinsebevegelsen i Norge.

Bakgrunnen for samlingen var at et flertall av delegatene under DFEFs landsmøte på Solstrand 12. juli i år valgte å gå inn for en treårig prøveordning med tilknytning til Pinsebevegelsen. Resultatet avspeilte nok holdningen hos et solid flertall av delegatene fra de større forsamlingene innen DFEF, men kanskje mindre hva de mellomstore og mange små frie forsamlingene rundt om i landet står for i sammenslutningsspørsmålet.

Under samlingen i Arendal ble det trukket opp retningslinjer for samarbeidet mellom den delen av De frie evangeliske forsamlinger som har valgt å fortsette sin virksomhet som frittstående evangeliske forsamlinger. Det ble understreket at man ønsker å ha et godt forhold til de forsamlingene som nå har gått inn under den treårige prøveordningen med pinsebevegelsen, men at man ønsker å framstå som et troverdig og reelt alternativ for alle dem som i løpet av denne prosessen måtte ombestemme seg og søke tilbake til en klassisk evangelisk og bibelfundert sammenheng for sin virksomhet.

Et arbeidsutvalg ble nedsatt til å koordinere og føre dette arbeidet videre. Det består av Asbjørn Froholt, Terje Bilet, Stein Åge Fuglestveit og Frøys Hindar.

Tekst: Frøys Hindar
Illustrasjonsfoto: Inngangspartiet til Betania, Arendal

PÅ GAMLE TOMTER

LINDA OG HANS ERIK LØKHAMMER
PÅ LYNGDALSBESØK

Søndag 24. november var det duket for et gjensyn med menighetens tidligere forstanderektepar, Linda og Hans Erik Løkhammer. Det ble et kjært gjensyn, for ikke å si gjenhør, med et ektepar som har betydd mye for Betania de årene de virket i menigheten, dvs fra 1998 til 2002. I dag bor de i Strandebarm med panoramautsikt over den vakre Hardangerfjorden på sitt aller bredeste.  

Vi glemmer ikke så fort dette møtet . Det ble innledet med ordene » Mitt hus skal kalles et bønnens hus» , Lukas 19:46, og så skulle det vise seg at Hans Erik hadde fått lagt på hjertet å tale nettopp om bønn denne kvelden. Det gjorde han med stor innlevelse, han som selv var blitt frelst som svar på bønn i en alder av 17 år.

Den kjente Kina-misjonæren Marie Monsen opplevde en tung periode i Kina da ingenting skjedde. Hun ville reise til Korea fordi hun hadde hørt at det var vekkelse i landet. Da var det Gud talte til henne og sa: «Marie, du kan ha det samme her, bare du ber. » Det tok ikke lang tid før folk kom i syndenød og ville bli frelst. Noen banket på døra midt på natta for å finne fred med Gud. En levende, pågående og utholdende bønn vil alltid gi resultater! Det var heller ikke uten grunn at apostelen Paulus formante den unge Timoteus  til å gå bønnens vei -«framfor alle ting» . 

Hans Erik minnet også om apostelen Peter som ble utfridd fra fengslet etter at menigheten hadde gått i inntrengende bønn for ham. Kong Herodes kan her stå som et bilde på vår motstander, Satan, som alltid er ute etter å kaste oss inn i et åndelig fengsel og gjøre oss til sine slaver. Jesus, derimot, kom for å åpne fengslets dører og sette oss fri, Jesaja 42:67.

Når vi sier ja til Jesus, ryker lenkene!

 

Ønsker du å lytte til denne og liknende taler, så finner du dem under TALER øverst på menylinjen.

-Det finnes ingen bakvei inn i himmelen!

– Jeg hatet Gud og ville ikke ha noe med ham å gjøre, fortalte Christian Finne innledningsvis under talen sin på Betania den 17. november. Han fortsatte med å si:
– Heldigvis ville Han ha med meg å gjøre!

Her er noen uttalelser som falt denne kvelden:
Evangeliet handler om Jesus og ikke så mye om oss. Det var Han som lette etter oss, og ikke vi som lette etter Ham.
Vi hører ofte det blir sagt til syndere: Du er god nok! Hvis du er god nok, da trenger du vel ikke å bli frelst?
Gud har ingen bakvei inn i himmelen for deg- Jesus er sannheten, veien og livet.
Frelsen blir ofte gjort til en følelsessak, men det er når Guds ånd åpenbarer Ordet for våre hjerter, det er da vi kjenner at vi er frelst.
Omvendelse er å skifte retning. Det nytter ikke å si at du har omvendt deg hvis du går i den samme retningen som før.
Vi leker ikke menighet- vi er her fordi vi forstår det er alvor.
Jeg tok ikke imot Jesus i hjertet- jeg fikk et nytt hjerte!
Nåden forstår vi ikke før vi forstår at vi har fortjent å gå fortapt!
Det er noe som er i orden i mitt liv, og det er frelsen, for det er Han som har ordnet den!

Ønsker du å lytte til denne og liknende taler, så finner du dem under TALER øverst på menylinjen.

 

Kristus – vår mellommann

Gud er fullkomment rettferdig, sa Stig Skarstein på møtet på Betania søndag 3.november, før han føyde til:
– Ellers ville han ikke vært Gud.
– Vi derimot er født med ryggen vendt mot Gud og står imot Ham som er den rettmessige eier av sin skapning. Men Jesus, Guds sønn, avslører våre tanker, motiver og holdninger. Vi står der skyldige innfor Gud. Sannheten er at vi i vår naturlige tilstand slett ikke passer inn i himmelen. Vi trenger en mellommann, en som kan legge hånden inn mot Gud og samtidig rekke den ut mot mennesket i korsets form. Ettersom Jesus var både Gud og mennesket, var han den eneste i hele universet som kunne stille seg mellom Gud og mennesket og forsone de to, slik Paulus uttrykker det i sitt første brev til Timoteus: For det er én Gud og én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus.

Bildet over: Torhild og Stig Skarstein synger på Betania søndag 3.november.

Spania-misjonær med klar tale

Spaniamisjonær Eddie Bakke
Advarte kraftig mot den katolske lære

Søndag 1. og 8. september hadde Betania besøk av Spania-misjonærene Borghild og Eddie Bakke.

Den siste kvelden talte Eddie om skjøgekirken. Det ble et ramsalt budskap med flere referanser til den katolske kirkes ubibelske lære. Som eksempler på det siste nevnte han dogmet om Marias «ubesmittede unnfangelse», at hun helt fra fødselen av var ren og uten synd. Så sent som i 1950 fremmet paven dogmet om hennes legemlige himmelfart. Maria måtte for all del ikke komme i skyggen av Jesus selv og hans himmelfart.

En hovedårsak til at den katolske lære har fått et så sterkt grep om befolkningen i landet, er at det var strengt forbudt å ha egen bibel fram til 1975, det året Franco, Spanias ubestridte diktator, døde.

Eddie Bakke, som sammen med sin hustru Borghild har lang erfaring fra misjonsvirksomhet i Spania, mente å se en farlig utvikling i Norge. Den katolske kirken- skjøgekirken- blir mer og mer akseptert. Det er et tegn på at evangeliske kristne må våkne og ikke la seg sløve av skjøgens forførende lære. Eller som det heter i Johannes Åpenbaring 18:4: «Kom ut fra henne mitt folk, for at dere ikke skal ha del i hennes synder, og for at dere ikke skal få del i hennes plager. »

Bildet over:
Eddie og Borghild Bakke under møtet på Betania søndag 8. september.

Et flertall av DFEFs forsamlinger valgte 3-årig prøveordning med Pinsebevegelsen

Så er det altså skjedd det en del av oss håpet ikke skulle skje: Med stort flertall gikk årets landsmøte på Solstrand den 12. juli inn for en treårig prøveordning med tilknytning til pinsebevegelsen.

Av Frøys Hindar
Jeg ser at en avis som Dagen mener det nå er vedtatt at DFEF skal bli en del av pinsebevegelsen. Da har avisen misforstått vedtaket. De forsamlingene innen De frie som ønsker et tettere samarbeid med pinsebevegelsen, eventuelt en framtidig sammenslåing, får nå anledning til å prøve ut en slik ordning over en periode på tre år.
De forsamlingene som ikke ønsker en slik tilknytning, fortsetter virksomheten som før som frittstående frie evangeliske forsamlinger. 
DFEF som bevegelse går ikke inn under denne prøveordningen, selv om for eksempel Dagen hevder det: Under De Frie Evangeliske Forsamlinger sitt landsmøte på Lindesnes i Vest-Agder vart det vedteke at rørsla som har røter til slutten av 1800-talet, skal bli ein del av pinserørsla. 
MHUs leder blir intervjuet av samme avis hvor han bl.a. sier:  Dette har vi jobba med periodevis sidan år 2000. Det har ikkje gått fort. Hadde det gått saktare hadde det stoppa heilt opp, sa misjons- og hjemmesekretær Kjell Ohldieck til landsmøtet i forkant av avrøystinga.
Her slapp nok Ohldieck «katta ut av sekken». Han bekrefter det inntrykket vi lenge har hatt av at en sammenslåing med pinsebevegelsen har vært en hovedsak for MHUs leder sammen med resten av utvalget i snart 20 år. Med en slik agenda er det ikke rart at DFEF gradvis er blitt avviklet og «demontert» bit for bit de siste 20 årene. 
Den samme Ohldieck understreker at en av grunnene til at man ønsker en slik sammenslåing velkommen, er behovet for å stå sammen (les: med pinsevennene) i samlivsetiske spørsmål.
Presset er stort på frikyrkjelegheita, spesielt i samlivsetiske spørsmål. Eg treng nokon å stå saman med og eg trur at vi er betre saman, sa Ohldieck, og spelte på temaet for årets sommarstemne, som er «Betre saman».
Uten å gå i detaljer er det helt klart at pinsebevegelsen ikke har et helhetlig syn på samlivsetiske spørsmål. Teologisk refleksjonsgruppe har nylig avgitt en innstilling eller gitt et råd mht skilsmisse og gjengifte som skaper stor debatt i sosiale media. Meningene er delte når det gjelder synet på homofili. Et homofilt nettverk er etablert innen pinsen som sikkert ønsker å drive  lobbyvirksomhet for sitt syn osv. 
Så spørsmålet reiser seg: Hvilken fraksjon innen pinsebevegelsen skal vi stå sammen med i samlivsetiske spørsmål? Jeg tror faktisk  DFEF klarer å manøvrere seg like godt gjennom slike farefulle og vanskelige farvann enten man seiler utenfor pinsebevegelsen eller befinner  seg innenfor. Dessuten har vi jo Bibelen som kompass, har vi ikke det?
Selve debatten under landsmøtet 12.juli  kunne neppe forandre så mye på utfallet da deltakerne stilte med bunden mandat fra sine menigheter. Pga dødsfall i nær familie akkurat denne dagen i Trondheim var jeg forhindret fra å være til stede, men når jeg ser på avisbilder fra landsmøtet, slår det meg at mange eldre ser bekymret ut, mens de yngre jubler.
En liten parallell kanskje til da det andre templet ble bygd etter landflyktigheten i Babel? De eldre gråt fordi de jo med egne øyne hadde sett Salomos tempel og den herligheten dette hadde. De syntes det nye templet virket stakkarslig i sammenlikning.
Det er en del eldre blant oss i dag som også gråter over den utviklingen som har skjedd innen De frie. Disse har åndelig forstand nok til å forstå vedtaket den 12.juli ikke var et seiersvedtak i Guds rike, men snarere det motsatte, fordi det splitter den frie bevegelse i landet vårt. 
Nå hadde nok de yngre også følge av en hel del av den eldre generasjon. Ellers kunne nok ikke resultatet blitt så overveldende i favør av sammenslåing etter en 3-årig prøveordning.
Da blir det dessverre en tid framover hvor man slikker sine sår og prøve å samordne kreftene i det som blir en ny hverdag for DFEF i et nytt kirkelandskap i landet vårt. Og bare for å gjenta meg selv til det kjedsommelige:
DFEF som bevegelse flytter ikke over til pinsen, det er det eventuelt flertallet av tidligere frie evangeliske forsamlinger som gjør.  Splittelsen er dessverre alt et faktum, og den frie bevegelse er blitt kraftig minimert. 
Etter prøveordningen er over, får vi håpe og tro at flere av de forsamlingene som nå forlater oss, vender tilbake og sier:
Borte bra, hjemme best!
Bildeteksten over: Det stemmes!
Foto: Korsets seier