Author: wno194182
Terje Tveiten på Lyngdalsbesøk
Rom for syndere, men ikke synden!
Søndag 5. september hadde vi gleden av å lytte til det pinseforkynner Terje Tveiten hadde å dele med oss.
Tveiten står som forstander i pinsemenigheten i Seljord samtidig som han har frigjort tid til å forkynne Guds ord andre steder i landet.
I talen sin tok han utgangspunkt i beretningen fra Markus 2, 1-12 om den lamme som ble firt ned gjennom en åpning i taket for så å bli både frelst og helbredet. Alt skjedde i den naturlige rekkefølgen, for det aller største et menneske kan oppleve er å få visshet om at han har fått sin synd tilgitt. Deretter ble han helbredet og kunne reise seg fra båren. – Jeg sier deg: Stå opp, ta din seng og gå hjem til ditt hus.
I budskapet sitt understreket Tveiten at pinsekraft er mer enn herlige møter- det må ut i armer og bein! Mannen kunne vært lam til sin dødsdag om disse fire mennene bare hadde gått på møter hele livet. I stedet forserte de noen hindringer, dro hjem til ham, fikk lagt ham på båren og firt ham ned gjennom taket til der hvor Jesus stod.
De fire hjelperne lot Tveiten symbolisere broder tro, broder kraft, broder forventning og broder kjærlighet. Det er når disse fire åndelige ressursene forenes og virker sammen at mirakler kan skje.
Ellers hadde Tveiten en del fyndord på lager som han delte med oss under tekstgjennomgåelsen:
– Det står at han talte ordet til dem, ikke at han underholdt dem.
– Står det at Jesus så de sykes tro? Nei, det var bærernes tro han så.
– Det ryktes at han var hjemme. Vi skal spre de gode ryktene om Ham, ikke de dårlige ryktene om hverandre.
– Vi må gi rom for syndere, men ikke for synden.
– Det som betyr noe, er ikke størrelsen på troen vår, men størrelsen på Ham som vi tror på!
– Utfordringen i Norge i dag er at det er ingenting å omvende seg ifra. Ingenting er synd lenger.
– Billy Graham sa en gang: Vekkelsen er der når vi tør si et ord i hverdagen om Jesus uten å rødme av skam!
Betania i mediestorm
16.11.20: Den siste uka har Betania, Lyngdal, figurert i veldig mange nyhetsoppslag på TV, i hovedstadspressen og naturlig nok også i lokalavisene her på Sørlandet.
I flere år har en rumensk pinsemenighet leid lokalet vårt med sine egne faste ukemøter og med deling av søndagen. Rumenerne har sin samling søndag formiddag, mens vår forsamling har møtet søndag kveld.
Ordningen har fungert veldig bra og vi er godt fornøyd med våre rumenske leietakere. I forrige uke innstilte vi kveldsmøtet på grunn av koronasituasjonen som var i ferd med å forverre seg. På dette tidspunktet var ikke situasjonen helt prekær, men alvorlig nok til at både Betania og de andre menighetene i Lyngdal valgte å innstille sine søndagsmøter.
Vi rådet våre rumenske venner til å gjøre det samme med sitt formiddagsmøte, uten å tenke på at de akkurat denne helga skulle ha sin halvårlige møteserie med kjente forkynnere fra Romania flere dager på rad. Disse hadde allerede sittet 10 dager i karantene i Norge for å kunne delta i møtene i Lyngdal. Det var også tillyst dåp, så det er jo lett å forstå at det ikke var helt enkelt for ledelsen å avlyse dette arrangementet.
Det burde de ha gjort, for så skjedde det verste som kunne skje: I et fullpakket Betania, med møtedeltakere både i salen og oppe på galleriet, slo koronaviruset til med full styrke.
Resten er dessverre historie- en historie til skrekk og advarsel.
Den rumenske menighetsforstanderen er lei seg for det som har skjedd, og det er naturligvis også forsamlingsmedlemmene som nå må belage seg på ti dagers karantene. Da disse har barn i barnehager og skoler både i Lyngdal og i distriktene, fører smitteutbruddet også til nedstengning av barnehager og ulike skoleslag i byen og i nabokommunene.
At Betania i framtiden vil bli assosiert med utbruddet av et farlig virus, får så være. Verre er det med alle dem som i løpet av få dager har fått dagliglivet sitt totalt snudd på hodet. Så har du på toppen av det hele en skyldfølelse å bale med. Det er kanskje den aller tyngste børa.
Vi i Betania stiller oss også spørsmål om hva vi kunne ha gjort annerledes i denne situasjonen. Hadde vi visst hva som siden kom til å skje, hadde vi naturligvis stoppet denne møteserien på et tidligere tidspunkt.
Dessverre var det ikke like innlysende at dette var den rette avgjørelsen å ta for vel ei uke siden.
150 personer tilknyttet forsamlingen settes nå i isolasjon. Vi er ikke alene om å synes at dette er svært leit. Redaktøren i lokalavisa Lister har i sin lederartikkel av 17. november følgende gode råd å gi:
-Ingen av oss har rett til å dømme andre i den rådende situasjonen. Som nevnt tidligere i denne spalte: Man blir ikke smittet av «noen», man blir smittet av covid-19. Viruset rammer blindt. Det er like vondt for de av våre «nye landsmenn» som nå er rammet, som for kormedlemmene i Farsund og deres nærmeste. Vis derfor folkeskikk. I «koronatåka» har våre lokalsamfunn nå muligheten til å vise seg fra sin beste side.
Den bør vi gripe med begge hender.
Brant ikke vårt hjerte i oss…
Sigbjørn Gabrielsen talte på Betania søndag 24. mai 20. Emnet var Emmausvandrerne.
Vi fikk levendegjort for oss samtalen en ukjent medvandrer hadde med to desillusjonerte disipler. De to hadde ikke forstått at det var den lidende Messias som skulle være offerlammet. Gud bekreftet dette offeret ved å reise ham opp fra de døde. Om noen betviler at Jesus stod opp igjen, hva så med de mer enn 500 som så ham alle på en gang?
Resultatet av Jesu bibeltime var at to hjerter ble satt i brann: – Brant ikke våre hjerter i oss da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss?
Profeten Jeremia opplevde den samme brannen. Han holdt på å «brenne inne» med budskapet, men da «ble det i mitt indre en brennende ild, innestengt i mine ben. Jeg trettet meg ut med å tåle det, men jeg maktet det ikke», Jeremia 20:9.
Den onde hvisker oss i øret at vi ikke bør skjemme oss ut med å forkynne evangeliet. Han vil helst få oss til å tie om det, men evangeliets hemmelighet klarer vi ikke å holde for oss selv, gjør vi vel? Jeremia begynte å tale igjen, for han klarte ikke å ti stille om det budskapet som brant i hjertet hans, og slik bør vi også ha det.
Emmausvandrerne skyndte seg tilbake til Jerusalem. På samme måte bør vi være frimodige til å fortelle om vårt møte med Jesus!
Asbjørn Froholt underviste om Den Hellige Ånd
Onsdag og torsdag 11-12. mars fikk vi Asbjørn Froholt på besøk til Betania. Han underviste to kvelder på rad om Den Hellige Ånd.
Torsdagen skulle vise seg å bli siste møtekveld på lenge, for akkurat den dagen slapp statsministeren nyheten om ekstraordinære tiltak i landet vårt pga Corona-viruset.
Det var en lydhør forsamling som fikk lytte til en sjeldent engasjerende undervisning fra en som både hadde satt seg godt inn i Guds ord og som hadde egen erfaring med å lytte til Åndens røst.
Nytt nettverk innen DFEF
Lørdag 16.november var menighetsledere innen De frie evangeliske forsamlinger (DFEF) i Norge samlet i Betania, Arendal, for å samtale om veien videre for de forsamlinger innen DFEF som har valgt ikke å søke et nærmere samarbeid med Pinsebevegelsen i Norge.
Bakgrunnen for samlingen var at et flertall av delegatene under DFEFs landsmøte på Solstrand 12. juli i år valgte å gå inn for en treårig prøveordning med tilknytning til Pinsebevegelsen. Resultatet avspeilte nok holdningen hos et solid flertall av delegatene fra de større forsamlingene innen DFEF, men kanskje mindre hva de mellomstore og mange små frie forsamlingene rundt om i landet står for i sammenslutningsspørsmålet.
Under samlingen i Arendal ble det trukket opp retningslinjer for samarbeidet mellom den delen av De frie evangeliske forsamlinger som har valgt å fortsette sin virksomhet som frittstående evangeliske forsamlinger. Det ble understreket at man ønsker å ha et godt forhold til de forsamlingene som nå har gått inn under den treårige prøveordningen med pinsebevegelsen, men at man ønsker å framstå som et troverdig og reelt alternativ for alle dem som i løpet av denne prosessen måtte ombestemme seg og søke tilbake til en klassisk evangelisk og bibelfundert sammenheng for sin virksomhet.
Et arbeidsutvalg ble nedsatt til å koordinere og føre dette arbeidet videre. Det består av Asbjørn Froholt, Terje Bilet, Stein Åge Fuglestveit og Frøys Hindar.
Tekst: Frøys Hindar
Illustrasjonsfoto: Inngangspartiet til Betania, Arendal
PÅ GAMLE TOMTER
LINDA OG HANS ERIK LØKHAMMER
PÅ LYNGDALSBESØK
Søndag 24. november var det duket for et gjensyn med menighetens tidligere forstanderektepar, Linda og Hans Erik Løkhammer. Det ble et kjært gjensyn, for ikke å si gjenhør, med et ektepar som har betydd mye for Betania de årene de virket i menigheten, dvs fra 1998 til 2002. I dag bor de i Strandebarm med panoramautsikt over den vakre Hardangerfjorden på sitt aller bredeste.
Vi glemmer ikke så fort dette møtet . Det ble innledet med ordene » Mitt hus skal kalles et bønnens hus» , Lukas 19:46, og så skulle det vise seg at Hans Erik hadde fått lagt på hjertet å tale nettopp om bønn denne kvelden. Det gjorde han med stor innlevelse, han som selv var blitt frelst som svar på bønn i en alder av 17 år.
Den kjente Kina-misjonæren Marie Monsen opplevde en tung periode i Kina da ingenting skjedde. Hun ville reise til Korea fordi hun hadde hørt at det var vekkelse i landet. Da var det Gud talte til henne og sa: «Marie, du kan ha det samme her, bare du ber. » Det tok ikke lang tid før folk kom i syndenød og ville bli frelst. Noen banket på døra midt på natta for å finne fred med Gud. En levende, pågående og utholdende bønn vil alltid gi resultater! Det var heller ikke uten grunn at apostelen Paulus formante den unge Timoteus til å gå bønnens vei -«framfor alle ting» .
Hans Erik minnet også om apostelen Peter som ble utfridd fra fengslet etter at menigheten hadde gått i inntrengende bønn for ham. Kong Herodes kan her stå som et bilde på vår motstander, Satan, som alltid er ute etter å kaste oss inn i et åndelig fengsel og gjøre oss til sine slaver. Jesus, derimot, kom for å åpne fengslets dører og sette oss fri, Jesaja 42:67.
Når vi sier ja til Jesus, ryker lenkene!
Ønsker du å lytte til denne og liknende taler, så finner du dem under TALER øverst på menylinjen.
-Det finnes ingen bakvei inn i himmelen!


– Jeg hatet Gud og ville ikke ha noe med ham å gjøre, fortalte Christian Finne innledningsvis under talen sin på Betania den 17. november. Han fortsatte med å si:
– Heldigvis ville Han ha med meg å gjøre!
Her er noen uttalelser som falt denne kvelden:
Evangeliet handler om Jesus og ikke så mye om oss. Det var Han som lette etter oss, og ikke vi som lette etter Ham.
Vi hører ofte det blir sagt til syndere: Du er god nok! Hvis du er god nok, da trenger du vel ikke å bli frelst?
Gud har ingen bakvei inn i himmelen for deg- Jesus er sannheten, veien og livet.
Frelsen blir ofte gjort til en følelsessak, men det er når Guds ånd åpenbarer Ordet for våre hjerter, det er da vi kjenner at vi er frelst.
Omvendelse er å skifte retning. Det nytter ikke å si at du har omvendt deg hvis du går i den samme retningen som før.
Vi leker ikke menighet- vi er her fordi vi forstår det er alvor.
Jeg tok ikke imot Jesus i hjertet- jeg fikk et nytt hjerte!
Nåden forstår vi ikke før vi forstår at vi har fortjent å gå fortapt!
Det er noe som er i orden i mitt liv, og det er frelsen, for det er Han som har ordnet den!
Ønsker du å lytte til denne og liknende taler, så finner du dem under TALER øverst på menylinjen.
Kristus – vår mellommann
–Gud er fullkomment rettferdig, sa Stig Skarstein på møtet på Betania søndag 3.november, før han føyde til:
– Ellers ville han ikke vært Gud.
– Vi derimot er født med ryggen vendt mot Gud og står imot Ham som er den rettmessige eier av sin skapning. Men Jesus, Guds sønn, avslører våre tanker, motiver og holdninger. Vi står der skyldige innfor Gud. Sannheten er at vi i vår naturlige tilstand slett ikke passer inn i himmelen. Vi trenger en mellommann, en som kan legge hånden inn mot Gud og samtidig rekke den ut mot mennesket i korsets form. Ettersom Jesus var både Gud og mennesket, var han den eneste i hele universet som kunne stille seg mellom Gud og mennesket og forsone de to, slik Paulus uttrykker det i sitt første brev til Timoteus: For det er én Gud og én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus.
Bildet over: Torhild og Stig Skarstein synger på Betania søndag 3.november.
Spania-misjonær med klar tale
Spaniamisjonær Eddie Bakke
Advarte kraftig mot den katolske lære
Søndag 1. og 8. september hadde Betania besøk av Spania-misjonærene Borghild og Eddie Bakke.
Den siste kvelden talte Eddie om skjøgekirken. Det ble et ramsalt budskap med flere referanser til den katolske kirkes ubibelske lære. Som eksempler på det siste nevnte han dogmet om Marias «ubesmittede unnfangelse», at hun helt fra fødselen av var ren og uten synd. Så sent som i 1950 fremmet paven dogmet om hennes legemlige himmelfart. Maria måtte for all del ikke komme i skyggen av Jesus selv og hans himmelfart.
En hovedårsak til at den katolske lære har fått et så sterkt grep om befolkningen i landet, er at det var strengt forbudt å ha egen bibel fram til 1975, det året Franco, Spanias ubestridte diktator, døde.
Eddie Bakke, som sammen med sin hustru Borghild har lang erfaring fra misjonsvirksomhet i Spania, mente å se en farlig utvikling i Norge. Den katolske kirken- skjøgekirken- blir mer og mer akseptert. Det er et tegn på at evangeliske kristne må våkne og ikke la seg sløve av skjøgens forførende lære. Eller som det heter i Johannes Åpenbaring 18:4: «Kom ut fra henne mitt folk, for at dere ikke skal ha del i hennes synder, og for at dere ikke skal få del i hennes plager. »
Bildet over:
Eddie og Borghild Bakke under møtet på Betania søndag 8. september.
