Sigbjørn Gabrielsen talte på Betania søndag 24. mai 20. Emnet var Emmausvandrerne.
Vi fikk levendegjort for oss samtalen en ukjent medvandrer hadde med to desillusjonerte disipler. De to hadde ikke forstått at det var den lidende Messias som skulle være offerlammet. Gud bekreftet dette offeret ved å reise ham opp fra de døde. Om noen betviler at Jesus stod opp igjen, hva så med de mer enn 500 som så ham alle på en gang?

Resultatet av Jesu bibeltime var at to hjerter ble satt i brann: – Brant ikke våre hjerter i oss da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss?

Profeten Jeremia opplevde den samme brannen. Han holdt på å «brenne inne» med budskapet, men da «ble det i mitt indre en brennende ild, innestengt i mine ben. Jeg trettet meg ut med å tåle det, men jeg maktet det ikke», Jeremia 20:9.

Den onde hvisker oss i øret at vi ikke bør skjemme oss ut med å forkynne evangeliet. Han vil helst få oss til å tie om det, men evangeliets hemmelighet klarer vi ikke å holde for oss selv, gjør vi vel? Jeremia begynte å tale igjen, for han klarte ikke å ti stille om det budskapet som brant i hjertet hans, og slik bør vi også ha det.

Emmausvandrerne skyndte seg tilbake til Jerusalem. På samme måte bør vi være frimodige til å fortelle om vårt møte med Jesus!