Hypernåden

er over oss! 

Det blir  ikke enklere med tiden å orientere seg i det åndelige landskapet i landet vårt. Flere "nyåndelige" lærevinder blåser inn over oss, og med relativismen som målesnor for liv og lære- alt er like bra eller like dårlig- er det ikke rart at mange går seg bort i skoddeheimen.

På begynnelsen av 2000-tallet ble det utgitt bøker av en kjent og populær norsk forkynner som helt klart brøt med den klassiske bibelforståelsen pinsebevegelsen tidligere hadde stått for. 

Hovedbudskapet gikk ut på at Guds folk nå kunne glemme alt snakk om loven- nå var det den frie nåden som gjaldt. Og bare for å gjøre det helt klart: Understrekningen av nåden var viktig nok, for av nåde er vi frelst, uten gjerninger, og fullender vi løpet en dag og berges inn i himmelen, så er det også av bare nåde, en nåde som troen på Jesus fullendte verk gav oss full og uhindret adgang til.

Men så sporet broderen kraftig av og begynte som liberale teologer gjør, å skjære bort deler av Bibelen som forfatteren mente ikke var aktuelle lenger. Det gjaldt bla det Jesus sa til disiplene og folket før korset og som vedkommende hevdet var rettet til jødene som levde under loven og den gamle pakt. Det er riktig at de levde under den gamle pakt,  men en av Den hellige ånds oppgaver i dag er å minne oss om det Jesus har sagt, og vi lever jo på den andre siden av korset, i nådens tidshusholdning, så holdbarheten av Jesu ord har tydeligvis ikke gått ut på dato. Og godt er det!

Flere ting kunne vært nevnt her, men det ugresset som ble sådd ut den gang, har vokst seg både i størrelse og omfang. På sosiale medier ser det ut til at representanter for denne "nye" nådelæren- den er ikke ny, men en oppdatert utgave av den eldgamle antinomismen- finner støtte for sitt syn blant dem som hevder Jesus alt er kommet tilbake, dvs preteristene.

Det som forener dem i læresyn er bla at det ikke lenger er nødvendig å bekjenne synd, for Jesus har gjort opp for all synd både i fortid, nåtid og framtid. Du kan glemme det Johannes skriver i sitt første brev om at dersom vi bekjenner syndene våre, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss fra all urettferdighet, for dette er rettet til ufrelste, ikke til troende. Merkelig da at Johannes i sitt neste kapittel skriver at vi, dvs de frelste eller troende, har en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus den rettferdige. Har Johannes sånn uten videre gått over fra å tale til ufrelste, til frelste?

Nei, han henvender seg fremdeles til kristne- kristne som er blitt undervist i nødvendigheten av å leve i daglig omvendelse og fornyelse ved korsets fot.

Nådelæren blir nå ansett så viktig at nye nådeforsamlinger opprettes på løpende bånd, bla i Kristiansand hvor vi har fått en nyskapning som bærer navnet "Nådekirken". Slettes ikke et dårlig navn det, men det store titusenkronersspørsmålet blir hva som kommer "attåt" den fullt aksepterte læren om nåden og forløsningen i Kristus Jesus. 

Jeg er redd denne "ufarliggjørelsen" av Guds ord får motsatt effekt av hva som er tenkt. Istedet for å føre Guds folk inn i hvilen i Kristus, fører den ikke minst ungdommen inn i en åndelig dvaletilstand som for flere vil bety forstadiet til en åndelig død. Hvorfor sørge for å ha nok olje i kannene hvis Jesu gjenkomst alt har skjedd? Da holder det lenge med en skvett olje i lampene, for faren er heldigvis over, vi kan bare senke de åndelige våpnene og bare nyte en smerte- og farefri overgang til Guds evige rike. Vel, "overgang" blir ikke det rette ordet, for vi lever jo allerede i Jesu fullkomne og evige rike. Du trenger ikke gå inn i noe du allerede befinner deg i.

Hvis det er slik at Gud fra nå av bare ser oss fullkomne i Sønnen Kristus, hvorfor er Jesus så kritisk til de fleste av menighetene i Lille-Asia og formaner 5 av 7 til å omvende seg? Levde ikke alle disse troende under Nåden? Var ikke Gud lenger i stand til å se dem gjennom sin Sønn? Jo, selv det "sorte fåret" Laodikea- menigheten fikk høre at de var elsket, og at det var derfor de ble tuktet. Men dersom de ikke tok advarselen til seg, ville Herren vise dem fra seg for evig og alltid ved å spy hele forsamlingen ut av Sin munn.

Tydeligere kunne det ikke sies at nåden i Kristus ikke må bli et skalkeskjul for et likegyldig og overflatisk kristenliv.