BETANIA, LYNGDAL

 DFEF BETANIA LYNGDALS HJEMMESIDE

 

 
 
 

 

 Andakter oktober 16 
 Dfef.no 
  Andakter oktober 16  
|
  Hovedside  
|
  Kontakt  
|
  Lenker  
|
  Menighetens ledelse  
|
  preterismen  

 

temp0012_head_mk KONTAKT OSS

 

Besøksadresse:
Refsvollen 2
4580 LYNGDAL
(Overfor YX-stasjonen)
Adresse Gule Sider:
http://kart.gulesider.no/m/n03KA
Postadresse:
Postboks 266
4576 LYNGDAL
Mailadresse:
betanialyngdal@gmail.com
Kontakttelefon:
93035043/ 41250412
Betanias bankkto:
2801.41.22550


SLIK BLIR DU EN KRISTEN

temp0012_head_mk  MØTER 
 VÅREN 17

 

BØNN OG BIBEL HVER ONSDAG KL.19. MØTE
HVER SØNDAG
KL. 19.

Betania har også regelmessige andakter over Lyngdal Nærradio
og på Lyngdal bo-
og omsorgssenter.


 
 
MØTER
HØSTEN 17

AUGUST
Ons 16. kl. 19. Bønn Søn. 20. Møte. Bønn fra kl.18.Misjonsoffer til Spania. 
Ons 23. kl. 19 Bønn/Brødsbrytelse 
Fre 25. - søn 27. Møteserie på Kvåstunet.
Se egen annonse.

Ons 30. kl. 19
Bønn.

SEPTEMBER
Lørdag 2.og Søn 3. kl. 19. Møte.Kanariteamet
Bønn fra kl. 18
Ons 6. kl. 19.Bønn
Søn. 10. kl.19. Møte.Vidar Brautaset 
Bønn fra kl. 18
Ons 13. kl. 19. Bønn m/brødsbrytelse
Søn 17. kl 1900 Møte John Vårdal

Ons 20. kl. 19 Bønn
Torsdag 21. kl 1900 AVLYST Gordon Tobissen.AVLYST
Søn 24.Møte kl 19.Delekveld 
Bønn fra kl. 18
Misjonsoffer til Spania

Ons 27. kl 19. Bønn 
 
OKTOBER
Søn 1. Møte.Tore Kaasa
Ons 4. kl 19 Bønn
Søn 8. kl 1900.Møte. Øystein Sandtorv. Bønn fra kl. 18
Ons 11.til Søn 15.  Reidar Gamst kl19
Ons 18. kl.19 Bønn
Søn 22. kl.19 Møte.Delekveld Bønn fra kl. 18
Misjonsoffer til Spania
Ons 25. kl. 19 Bønn
Lørdag og Søn 29. kl. 19 Møter Amund Lindhjem Bønn fra kl. 18

NOVEMBER
Ons 1. kl. 19.Bønn
Søn 5. kl.19. Møte.Frøys Hindar
Bønn fra kl. 18
Ons 8. kl. 19 Bønn m/brødsbrytelse
Søn 12. kl.19 Møte.Tor Rødset Bønn fra kl. 18
Ons 15.til Søn 19.
Møter Reidar Gamst
Bønn fra kl. 18 

Misjonsoffer til Spania. 
Ons 22. kl. 19 Bønn
Søn 26. kl.19.Delekveld Møte.Bønn fra kl. 18
Ons 29. kl. 19. Bønn
 
 
DESEMBER
Søn 3. kl. 19. Møte.Vidar Brautaset 
Bønn fra kl. 18
Ons 6. kl. 19 Bønn/Brødsbrytelse
Søn 10. kl. 19. Møte. Bønn fra kl. 18 MIsjonsoffer til Spania 
Ons 13. kl. 19. Bønn.
Søn 17. Møte.Delekveld
Bønn fra kl. 18
Ons 20. kl. 19. Bønn


 
 
 
 
VELKOMMEN
TIL BETANIA!
 
   

 


Hvordan ser Messias-troende jøder
på Israel og endetiden?

Her følger fullversjonen av artikkel
i Det gode budskap, juni 2015. 

 

Av Frøys Hindar

Den messianske pastoren Meno Kalisher, leder for "Jerusalem Assembly- House of Redemption",  har utgitt en bok som på engelsk heter "Freedom in Christ. Understanding Paul`s letter to the Galatians."
Selv om noe av det han bringer til torgs kan virke noe fremmed for oss med vår skandinaviske "pinseteologiske" bakgrunn, så gir han i denne boka et interessant innblikk i hvordan han som jøde ser Israel plassert i det profetiske endetidsbildet. 

Det er et syn som ikke nødvendigvis deles av alle Messias-troende jøder, men som nok er representativt for flere av dem.
Kalisher tar også for seg noen av de spørsmålene som ble drøftet under konferansen på SBI i april i år. Under får du noen eksempler på dette. 
 

Synet på staten Israel

Først litt om hvordan en del Messias-troende jøder ser på staten Israel. Dette synet er nok i en viss grad farget av den spente situasjonen flere forsamlinger lever i. Mange har valgt å holde en svært lav offentlig profil for ikke å utfordre statlig-religiøse maktstrukturer eller aggressive ultra-ortodokse jødiske grupperinger. Disse siste har stått bak flere angrep på messianske forsamlinger. Derfor går de ikke uten videre ut med adresser til sine lokaler, men oppgir gjerne et telefonnummer som du må ringe før du får vite hvor vennene samles. Dette gjelder særlig de mindre menighetene.
Pastor Kalisher legger ikke fingrene i mellom når han karakteriserer sine egne landsmenn. Det er på ingen måte noe rosenrødt bilde han tegner av dem:
Israel som folk har ikke inntatt sin fulle arv og kan derfor ikke nyte alle de velsignelser Gud har lovt dem. Årsaken er at de ikke deler Abrahams tro, men stoler på sin fysiske avstamning fra Abraham og fedrene og tror at de kan holde Moseloven i egen kraft.
Videre skriver han: 
Så lenge Israels folk forkaster Jesus som sin Messias, forsøker å holde på arven sin ved hjelp av militær overlegenhet og baserer sin rettferdighet på overholdelse av budene, kan de ikke vente seg annet enn kriger og ødeleggelse. Med andre ord: Dagens sørgelige situasjon avspeiler hvor langt vi har fjernet oss fra Gud (Luk 19:41-44). 


Israel er ikke forkastet som "et kongedømme av prester".

Guds opprinnelige plan for Israel var at det skulle være et kongedømme av prester og et hellig folk (2. Mos 19:6), skriver Kalisher. At Abrahams velsignelse også gjaldt hedningene, forandrer ikke noe på dette. Guds opprinnelige plan for Israel vil bli realisert når Jesus Kristus kommer tilbake til jorden for å regjere over verden fra Sion. Med utgangspunkt i Gal 3:22 hvor Paulus nevner at det som var lovt skulle ved tro på Jesus Kristus bli gitt til dem som tror, skriver Kalisher følgende: " Etter som løftesætten(v.16) er Jesus Kristus, sønn av David, sønn av Abraham, sønn av Gud, vil Han dele løftets velsignelser med de troende, uten hensyn til om det er jøde eller greker"( v.29). 

I Guds fastsatte time vil levningen av det jødiske folket - Abrahams fysiske etterkommere- motta Messias i tro, og som en følge av dette vil de arve hele det lovede landet. I Kristi kongedømme vil de endelig kunne være tro mot kallet til å være et folk av prester. Oppfyllelsen av dette vil begynne når Jesus kommer tilbake til jorden etter "Jakobs trengsel", den Bibelen kaller Den store trengsel. (Esek. 47-48, Hosea 2:14-23, Rom. 11:26). 

Troende hedninger- Abrahams åndelige ætt (Gal 3:7) - vil også være en del av Kristi kongedømme. De vil adlyde Guds vilje og ta del i kongedømmets velsignelser på lik linje med sine jødiske brødre i troen (Jes. 65-66, Esek. 45-47, Sak 14:16-21, Dan 7:27, Å 19-20). 

I løpet av de 1000 år Messias regjerer på jorden, vil det også være troende i Hans kongedømme som tidligere er blitt tatt opp til himmelen. Så vil alle de frelste fra menighetens tidsalder returnere med Jesus til jorden med en ny kropp som ikke kan påvirkes av synd. Alle borgere av Kristi kongedømme som har denne nye kroppen, både de som tilhører den jødiske nasjonen og de som ble frelst blant hedningene, vil herske med Kristus i Hans tusenårige kongedømme( Sak. 14:5, 1 Kor. 15:50-58, 1 Tess. 4:13-18, Åp. 5:10, 20:6). 


Det Jerusalem som nå er, er i trelldom med sine barn.

Kalishers gjennomgang av Galaterbrevet er svært jordnær og bærer preg av at han som jøde skjønner  galaternes situasjon bedre enn de fleste av oss. Her er det ikke rom for fantasifulle og "overåndelige" utleggelser. Det hele dreier seg om forholdet mellom lov og nåde, slaveri under Moseloven og frihet for den som er kommet inn under Kristi lov. 

Israels folk forkastet Jesus Kristus og valgte å oppnå sin rettferdighet gjennom å overholde Lovens bestemmelser. Folket valgte "kjøttkraft" og ville ikke ha noe med "Åndens kraft" å gjøre. Det er derfor det lider - de har mistet sin frihet. Paulus peker på Jerusalem slik byen var på hans egen tid, en by som sukket under romersk okkupasjon, og sier: "Israels folk har valgt å forkaste Løftets sønn- Isak/ Jesus Kristus- og sitter igjen med Kjødets sønn- Ismael/ den gamle loven. Han ber Israel se på de fysiske konsekvensene av sitt åndelige feilsteg: Jerusalem, hovedstaden i den jødiske nasjonen, er "i trelldom med sine barn", okkupert og under et fremmed åk. 


Jerusalem der oppe- byen som aldri vil bli okkupert!

"Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, hun som er mor til oss alle." De som forstod at hensikten med Loven var å forberede seg til å gjenkjenne Messias i Jesus, vendte seg i tro og kjærlighet til å oppfylle Kristi Lov. De hadde forstått at frelsen bare kunne skje ved Guds kraft- en nådegave som bare Gud kan gi- slik Isak ble født av en ufruktbar mor og en 100-år gammel far. De som tror på Jesus og som tjener Ham uten noe fremmed åk i sine liv, er borgere av det himmelske Jerusalem.( Fil. 3:20). Denne byen vil aldri bli okkupert. Den er under Guds herredømme for evig og alltid. Guds barn fra alle nasjoner vil bo der i fullkommen frihet, og Den hellige ånd vil veilede dem inn i et liv med hellighet og renhet

( Heb. 12:22, Åp. 21-22.)
 

Kast ut trellkvinnen og hennes sønn

Skal en først forstå skriftavsnitt ut i fra sin kontekst, så tror jeg nok den messianske pastorens tolkning ligger svært nær det Paulus selv la i sin bruk av bilder og metaforer: 

Slik Ismael ikke kunne bo under samme tak med Isak, kan heller ikke den troende tjene Jesus i frihet mens han samtidig prøver å underordne seg lovens utdaterte bestemmelser. Derfor forventer Paulus at galaterne og vi kaster ut de falske lærerne (Hagar/Ismael|) sammen med deres lovlære. 

Det er ikke rom for kompromiss når vi står ansikt til ansikt med forfalskninger og avvik fra sannheten!

 

Menigheten og bortrykkelsen

Menigheten er Messias sin kropp og består av både jøder og hedninger som tror på Jesus som sin personlige Herre og Frelser. Menigheten fungerer nå som prester i verden, som Guds ambassadører med forkynnelsen av evangeliet for alle mennesker som sin oppgave. Jesus Messias er Hode for sin kropp, menigheten, og sitter nå ved Faderens høyre hånd mens han går i forbønn for Sine barn. 

Menigheten vil fortsette i sin nåværende tilstand til den blir tatt opp i bortrykkelsen. Dette skjer på et tidspunkt før begynnelsen av de 7 år som utgjør Jakobs trengselstid. Størstedelen av nasjonen Israel (alle som ikke er kommet til tro på Jesus) forblir på jorden og må gå igjennom denne syvårige trengselsperioden. Etter disse årene vil bare en tredjedel av Israel som nasjon være i live (Sakarja 13:8, 14), men denne resten vil da omvende seg og ta imot Jesus som Messias. Hedningene som ikke har trodd på Jesus, går også igjennom den samme trengselsperioden, og i løpet av disse 7 årene blir verdens befolkning halvert på grunn av sin mangel på tro og forkastelse av Jesus. Allikevel er det mange som omvender seg og tror på Jesus som sin personlige Herre og Frelser( Åp. 7:9, 13-14.)

De neste begivenheter som ville finne sted er det Kalisher kaller Messias` domstol, 2 Kor 11:2 (Kristi domstol) og etter det Lammets bryllupsmåltid. ( 2 Kor. 11:2, Åp. 19:6-8). 

Det som vil skje under den store trengselen, har han gitt en svært detaljert omtale av i et eget hefte som heter " Se inn i Fremtiden", men det vil føre for langt å gå inn på dette her. 


Landløftet er fremdeles gyldig

Kalisher skriver videre at den rest av Israel som overlever den store trengsel, vil tjene Messias i hellighet og renhet og innta hele det landet Gud har lovt dem.( Esek. 47:13-27,Sak. 8:23, 13:8-9). Disse vil bo i Det lovede land "fra Egyptens elv til elva Eufrat."Denne resten vil være de fysiske etterkommerne av Abraham som også deler den tro deres nasjons far hadde.

Der hvor vi kristne er raske til å åndeliggjøre løftet om Abrahams tallrike etterkommere til stort sett å gjelde hedningene som kommer til tro på Kristus, skriver Kalisher at dette enorme landområdet vil bli gitt til Abrahams etterkommere. Disse vil fylle opp mer og mer av dette store området inntil de er så tallrike at de ikke lenger kan telles.

Et stort mer bokstavtro syn på landløftet skal det bli vanskelig å finne, men Kalisher ser det fra sin synsvinkel i Midtøsten, med jødiske briller, og lar seg neppe påvirke av at vi nordmenn sitter på vår høye hest oppe i nord og mener det ikke lenger er noe fysisk løftesland å innta. Landløftet gjelder ikke lenger - det er oppfylt i Kristus alt sammen, hevdes det fra enkelte hold.

Her er Kalisher dypt uenig: "Mens mange hedninger har del i Abrahams velsignelse (frelsen), så betyr ikke denne herlige sannhet at hedningene inkorporeres i Israels folk. De blir ikke en del av Israels tolv stammer, etterkommerne etter Abraham, Isak og Jakob, og de har derfor ikke noe løfte om arv i Israels land, verken i dag eller under Kristi tusenårige regjeringstid på jorden."
(Men etter det som er nevnt over av Kalisher, hindrer ikke et manglende løfte hedningene i å regjere sammen med jødene i tusenårsriket. Ellers forklarer jo Kalisher selv hva han legger i ordet "inkorporere". Rett forstått trenger ikke det han sier å komme i konflikt med Efes 2:15. Anm. F.H)

Kalisher avslutter med en uttalelse som vi sikkert alle kan si ja og amen til, uansett hvilket endetidssyn man slutter seg til: "Men i Guds evige kongedømmes sluttfase vil Jesus Kristus være alle de frelstes arv." (Kol. 1:12, 3:24, Hebr. 9:15, 1 Pet. 1:4).

 

SYNSPUNKT


HYPER-NÅDEN- DEN NYE LANDEPLAGEN

Hyper- grace heter det på engelsk, det nye lærdomsværet som feier innover den norske kristenheten. 

Les mer HER



PINSEN - PÅ VIKENDE FRONT LÆREMESSIG?

De skriver og sier de bare åpner for debatt, men Korsets seier(KS) markerer stadig sterkere at den bevegelsen de er talerør for, er på vikende front i forhold til Guds ord og til etiske retningslinjer som pinsebevegelsen tidligere stod for.

Et par eksempler fra nyere tid:

1. Oppslaget om "To sko", en stiftelse som retter arbeidet sitt mot kristne som er sepa-rert eller skilt. "

LES MER

 


Messias-troende pastor om Israel og Endetiden

Her er fullversjonen av artikkel i Det gode budskap, juni 2015

Les mer


THE MESSAGE- trenger vi den?

Under Pinsevennenes lederkonferanse 2015 henviste flere av forkynnerne til "The Message", et amerikansk forsøk på å aktualisere Bibelen ved å kle den i en moderne og tidsaktuell språkdrakt. Så langt er alt vel og bra. Men spørsmålet er: Trenger vi den?

Les mer

 

Lysgudstjenester 
er "in"

Men trenger vi egentlig hjelp av sansene våre?

Det er blitt populært å tenne lys. På kirkegårdene våre tennes det lys for å minnes kjære som er gått bort. I menighetene våre er det blitt et fast innslag- i alle fall i adventstida- at lys tennes. Det er få ting som griper oss så sterkt følelsesmessig som å se høytidsstemte barn bære tente lys forsiktig nedover midtgangen i forsamlingslokalet mens fedre og mødre og besteforeldre følger spent med. 

Les mer


Endetidens mennesker

Et apropos til tilbud om tivoli for de yngste under De frie evangeliske forsamlingers landsmøte 2014?

Her følger et utdrag av hva pinsehøvdingen Lewi Pethrus skriver i sine Samlade Skrifter:

Mange kirker har også de siste årene åpnet sine dører for et fornøyelsesliv som må være til stor skade for den levende troen hos deres medlemmer. Sport er på mange hold blitt akseptert selv når den drives på søndagen og holder ungdommen borte fra kirker og bedehus. Teater og kino er blitt ønsket velkommen i en del kristne forsamlinger på linje med forskjellig slags lek og moro. De som bærer ansvaret for det mener naturligvis at dette skal virke slik at medlemmene deres ikke forlater kirkene, og at de holdes bort fra fornøyelser som lokker dem ut i verden.
Men her tar man grundig feil.
Les mer

 

Våkn opp,
Guds folk!

Av Haakon Martinsen

Vi har sakset denne artikkelen fra sangevangelist Haakon Martinsens hjemmeside, Korsets vei. 

I skrivende stund, 21.01.14, blir jeg rystet i mitt indre over hvordan såkalte kristne ledere har åpnet seg for storhetstanken om å stå sammen for å bygge, gjøre seg et navn, sikre seg selv og gjøre Den Hellige Gud til en «ålreit» type som alle kan like.
Les mer 

 

Kjennskap eller kunnskap

Av Frøys Hindar

Jeg kan trygt si at jeg har en del kunnskap om det norske kongeparet, Sonja og Harald, men jeg ville snakke usant dersom jeg påstod at jeg kjente dem.
Uten sammenlikning for øvrig, men for å bruke dette som bilde: Mange har kunnskap om Gud, men det er så som så med kjennskapen!

Les mer


David Wilkerson

Forkynnelsen i Guds hus i dag 

Våger du å konfrontere deg selv med avdøde David Wilkersons tanker om forkynnelsen i mange moderne menigheter i dag? 

Ønsker du ingen forandring, men er tilfreds med situasjonen slik den er, bør du IKKE lese dette!

 Les mer


Om tåkelegging av
skriftsteder i Bibel 11 

Bibeloversettelsene våre former vårt bibelsyn mer enn vi kanskje er klar over. Mye positivt kan sies om Bibelselskapets nye oversettelse av 2011, men den har også sin slagside.

Les mer


Dagen og Den katolske kirke

Høsten 2012 har den kristne avisen Dagen slått opp mange artikler omkring Den katolske kirke og dens lære.

En kan jo undres over hva hensikten er med all denne informasjonsmengden.
Ønsker Dagen å påta seg rollen som brobygger mellom katolikker og protestanter i Norge? 

Her er et leserinnlegg i Dagen hvor dette spørsmålet reises.  

Du finner også en link til redaktør Sellbekks beroligende svar!

Spørsmål til avisen Dagen

Dagen svarer 


Les flere 
innlegg under SYNSPUNKT