David Wilkerson
Forkynnelsen i Guds hus
Det finnes virkelig en hungersnød midt i Guds hus i dag. Hungeren driver de troende ut fra menigheten for å finne noe som kan tilfredsstille deres indre behov. Nå blir menighetene overkjørt av hor, skilsmisse, ”kristen” rock, ubibelsk psykologi og New Age - evangeliet. Mange unge kristne vender seg til narkotika og sex i et forsøk på å finne tilfredsstillelse.
Grunnen er at mye av det som høres fra talerstoler i dag, i beste fall kan kalles tiltrekkende, mental føde. Forkynnelsen er ikke kjøttfull og vanskelig å svelge. Den er faktisk ”morsom”! Beretningene blir framlagt på en utmerket måte, utlegningen er enkel og praktisk, og det blir aldri sagt noe som kan støte noen. Ingen har problemer med å ta med seg en ikke-kristen ektefelle eller venn på søndagen, for de kommer ikke til å bli forlegne.
De vil ikke bli konfrontert med sin synd. Ingen glødende kull fra Guds alter vil brennemerke deres samvittighet, ingen brennende piler med overbevisning vil komme fra talerstolen og drive dem på kne. Ingen profetisk finger vil peke rett mot dere hjerter og tordne: ” Du er mannen!” Og hvis hammeren skulle falle over synden, er man rask til å dempe slaget.
Det er forbausende, men sant. Det mest lettvinte og samvittighets-dempende sted å gjemme seg for det flammende blikket til en hellig Gud, er innenfor en død menighet. Deres forkynnere tjener mer som bårebærere enn som livets apostler,. I stedet for å veilede de hungrende kristne til det overflodslivet Jesus har å tilby, gir de behagelige forsikringer for å lette på hungeren. ” Alt er vel. Du har gjort alt det du trenger å gjøre. Bry deg ikke om å ta til deg næring fra Guds Brød ved å bli i bønn, eller tørke støv av Bibelen , eller innrette ditt hjerte etter Hans.”
Enkelte predikanter protesterer og sier at deres menigheter er langt fra døde, De mener at de er fulle av herlig lovprisning og tilbedelse til Gud. Men det er heller ikke slik at alle menigheter som er livlige, og som pisker opp følelser, nødvendigvis er fulle av liv. Tilbedelse fra urene lepper er faktisk en styggedom for Gud. Lovprisning som flyter fra hjerter fulle av hor, begjær eller stolthet, er som en stank i Guds nesebor. Kristne bannere som holdes av hender som er flekket av synd, er ikke annet enn et arrogant uttrykk for opprør.
Jeg hørte en gang en forkynner som profeterte at det snart vil komme en tid da menighetens møter vil bestå av 90 prosent lovprisning. Men om dette skulle skje, og selv om lovprisningen skulle komme fra hjertet, blir det bare 10 prosent igjen til resten, som jeg vil anta omfatter forkynnelsen av Guds ord. Men vil vi ikke bli åndelig svake hvis vi roper og lovpriser Gud, men ikke eter av Guds brød? Betyr det at vi er kommet til det samme punkt som Israels barn da de klaget og sa: "Men nå vansmekter vårt hjerte, for her er ingenting! Vi ser ikke annet for våre øyne enn mannaen( 4 Mos 11,6)?
Kunne det være at vi er blitt lei av å sitte ved det dyrebare Herrens bord?
Vi må forstå at ekte lovprisning bare kommer fra takknemlige hjerter- hjerter som flyter over av det rene livet fra Jesus Kristus! ( Utdrag fra Wilkersons bok: Lengter du etter mer av Jesus? Hermon Forlag.)
Om bønn, eller rettere sagt mangel på bønn
Veldig få av Guds folk ber lenger. De har det altfor travelt med å jobbe for Jesus til å snakke med Ham. Særlig pastorer har blitt så opptatt med å arbeide for Guds rike, at de har liten eller ingen tid til overs for å be. Det er tider til å gå på besøk, til å bygge, til å reise, til å ha ferie, til å være på møter, til rekreasjon, lesing, sjelesorg - men ingen tid til å be!
Predikanter som ikke ber, blir reklameagenter. De blir frustrerte byggeledere. Når de mister kontakten med Gud, mister de kontakten med menigheten og dens behov. Predikanter som ikke ber har egoer som kommer ut av styring. De vil ha det på sin egen måte. De bytter ut salvelsen med svette.
Evangelister som ikke ber blir stjerner, historiefortellere. De mangler ydmykhet, så de manipulerer massene gjennom følelsesorienterte påfunn. Ropet fra mange forstandere er: "Gud, hvor kan jeg finne en evangelist som ikke bryr seg om penger, eller som ikke reklamerer for noe? Som kan bringe himmelen ned og gjøre Kristus virkelig for oss? Å Gud - gi meg en bønnens mann til å få min forsamling ned på sine knær!" Denne generasjonens skam er at vi har for mange talentfulle Guds menn, og bare noen få som har berørt Gud i bønn.
Det er enda mindre bønn i forsamlingen! Jeg er 100% for å føre bønnen tilbake til våre offentlige skoler. Men det er ikke Guds egentlige problem! Hans problem er å få bønn tilbake i våre hjem! Hans problem er å få Hans eget utvalgte folk til å be! Og du er en hykler om du kjemper for bønn i skolen og forsømmer ditt eget lønnkammer.
Ber vi? Å, ja! Når vi trenger noe. Vi har oppskriften klar - "i Jesu navn." Alt vi trenger Ham til er å skrive under på våre bønnesedler innfor Faderen.
Jeg er trett av å høre folk si: "Det er en så travel tid - Jeg har ikke tid til å be. Jeg vil så gjerne, men jeg har ikke tid." Nei, det er ikke mangel på tid; det er mangel på lyst. Vi tar oss tid til det vi virkelig har lyst til. Se på våre kristne unge. Kaster bort timer på å spille Pac-man, GalaxyWar. De later seg, kjeder seg, er rastløse og på jakt etter opplevelser. Men ingen tid til å be! Ingen tid til Jesus! Å, Gud! På en eller annen måte: Få denne generasjonen ned på sine knær. Ikke bare `Fader Vår', men for daglig samfunn med Kristus.
Vår Frelser, som har ansvar og omsorg for hele det mangfoldige universet, har tid til å be for nettopp deg! Han tar tid til å gå i forbønn for deg innfor Guds trone (Hebr. 7:25), og så sier du at du ikke har tid til å be til Ham!
Vi arbeider febrilsk for en Kristus vi overser. Vi vil dra hvor som helst, og gjøre hva som helst i Hans navn. Men vi vil ikke be. Vi vil synge i kor. Vi vil besøke syke og fengslede. Men vi vil ikke be. Vi vil hjelpe de som har det vondt og er trengende - vi vil bli oppe hele natten for å trøste en venn, men vi vil ikke be. Vi vil bekjempe korrupsjon. Vi vil arrangere korstog for moral! Vi vil demonstrere mot atomvåpen. Men vi vil ikke be!
Mest av alt så ber vi ikke fordi vi egentlig ikke tror det virker. Bønn er en blodig slagmark! Det er der seire blir vunnet! En plass hvor selvet kan dø! En plass hvor en hellig Gud avslører skjult synd! Ikke til å undres over at Satan hindrer bønn! Et menneske som ber sender skjelvinger gjennom helvete. Den mann eller kvinne er merket fordi Satan vet at bønn er den kraft som knuser hans rike. Satan er ikke redd kraft-sultne kristne, men han skjelver ved lyden av en hellig manns bønn!
|