I begynnelsen skapte Gud. Det hebraiske ordet for 1. Mosebok er Bereshit, dvs begynnelse. Det er en svimlende tanke det Jesus sier i Johannes evangelium: «F\u00f8r Abraham ble til, er jeg<\/strong>.» Jesus er<\/strong>. Han er ingen del av det skapte. Han er f\u00f8dt i Faderens skj\u00f8d, dvs den evige Gud gjort synlig for oss. Til Moses l\u00f8d det: «Du skal si: Jeg er<\/strong> har sendt deg.» Guds S\u00f8nn, i likhet med guddommen for \u00f8vrig, har alltid v\u00e6rt, for Gud er fra evighet av. N\u00e5r skapningen skal pr\u00f8ve \u00e5 forst\u00e5 Skaperen, m\u00e5 intellektet melde pass. Det naturlige og stolte menneske f\u00f8ler seg ikke komfortabel med \u00e5 m\u00e5tte kapitulere overfor noe det ikke forst\u00e5r. I stedet konkluderes det med at det vi ikke forst\u00e5r, finnes ikke. Vi forst\u00e5r ikke at Gud er fra evighet av, ergo finnes ikke (en slik) Gud.<\/p>\n Det var Gud som skapte. Selv om det kan v\u00e6re tungt \u00e5 svelge, er mennesket et sluttprodukt av Guds skaperh\u00e5nd. Det var derfor sluttresultatet var s\u00e5 bra. Himmel og jord forel\u00e5 som et konkret fysisk skaperverk, et skaperverk som som har f\u00e5tt oss mennesker til \u00e5 falle i staver av ren beundring, enten det gjelder «himmelen og dens h\u00e6r», 1.Mos 2:1, eller jorden vi bor p\u00e5. Ingen har klart \u00e5 gi en s\u00e5 mesterlig beskrivelse av himmelen i f\u00e5 ord som David i salme 8: 3-4: Jordens skj\u00f8nnhet overrasker de fleste av oss, og her har diktere fra forskjellige nasjoner opp gjennom \u00e5rhundrene overg\u00e5tt hverandre i panegyriske skildringer av naturen og verden omkring oss.<\/span><\/p>\n Dikteren Nordahl Grieg heller en anelse malurt i begeret og minner oss om at alt er ikke like vakkert sett fra jordsiden i diktet » Til ungdommen»: «Edelt er mennesket, jorden er rik! Finnes her n\u00f8d og sult,\u00a0skyldes det svik<\/em>«.<\/p>\n Sviket skyldes synden som har forkludret og til dels \u00f8delagt b\u00e5de mennesket og de vakre omgivelsene vi er omgitt av. Etter at synden gjorde sitt inntog var heller ikke mennesket s\u00e5 edelt lenger som Gud hadde tenkt det fra begynnelsen av. <\/span><\/p>\n N\u00e5r det gjelder \u00f8deleggelsen av skaperverket f\u00e5r «tr\u00f8sten» v\u00e6re at Gud har fastsatt en dag da han vil «\u00f8delegge dem som \u00f8delegger jorden<\/em>,» \u00c5p.11:18 .<\/span><\/p>\n Samlebegrepet «himmel og jord» er det f\u00e5 som har gjort seg opp en mening om annet enn at det er et synonym for «allting, rubbel og bit, hele sulamitten.» Da er vi mer opptatt av det som befinner seg «mellom<\/strong> himmel og jord» ,enten det er snakk om uoppklarte fysiske fenomener som ufoer- uidentifiserte flygende objekter-\u00a0 eller like gjerne helbredelser ved b\u00f8nn. Her er det ogs\u00e5 tale om fenomener som ingen kan gi noen rasjonell menneskelig forklaring p\u00e5.<\/p>\n Sammenlikner vi himmelen med jorden, er det som oftest himmelen som kommer best ut i sammenlikningen. I Faderv\u00e5r ber vi: «La din vilje skje som i himmelen, s\u00e5 ogs\u00e5 p\u00e5 jorden<\/em>.» Mange \u00f8nsker seg «himmel p\u00e5 jord», at paradiset der oppe blir plantet et eller annet sted p\u00e5 jorden slik Gud fra begynnelsen gav det f\u00f8rste menneskeparet tilgang til Edens hage.<\/p>\n Og hvem har vel ikke dr\u00f8mt om \u00e5 finne et paradis p\u00e5 jord? Slik Thor Heyerdahl sammen med sin hustru Liv ikke bare dr\u00f8mte om \u00e5 finne paradiset, men trodde de fant det i \u00f8ya Fatu Hiva i 1937. Slik gikk det ikke: «Heyerdahls f\u00f8rste ekspedisjon gikk sammen med kona Liv til \u00f8ya\u00a0Fatu Hiva<\/a>\u00a0i\u00a0Marquesas\u00f8yene<\/a>\u00a0i\u00a0Polynesia<\/a>\u00a0i 1937\u20131938. M\u00e5let med ekspedisjonen var \u00e5 forlate sivilisasjonen, og leve fullt og helt i pakt med naturen. F\u00f8r de dro hadde de heller ikke til hensikt \u00e5 returnere. Idyllen og idealismen ble etter noen m\u00e5neder overskygget av realitetens troperegn og sykdommer, og etter ett \u00e5r returnerte de til Norge.<\/em>\u00a0» (Wikipedia).<\/p>\n Tiden p\u00e5 Fatu Hiva ble omtalt i boka P\u00e5 jakt etter paradiset\u00a0<\/strong>(1938). Virkeligheten overskygget helt de romantiske dr\u00f8mmene! Ja, hvem har ikke opplevd det?<\/p>\n Det ligger i menneskenaturen \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 skape en himmel p\u00e5 jord, som om jorden fra skaperens h\u00e5nd ikke var bra nok. Den norske dikteren Rudolf Nilsen(1901-1929)formulerte dette slik i\u00a0 «Revolusjonens r\u00f8st»: Gi meg de gudl\u00f8se stolte, som ikke har trang til mystikk, men dristig vil skape en himmel her etter sin egen skikk.<\/em><\/p>\n Sosialismen lyktes ikke med det, og mange andre -ismer spilte ogs\u00e5 fallitt i fors\u00f8ket p\u00e5 » \u00e5 skape seg en himmel etter sin egen skikk her p\u00e5 jord. Det f\u00e5r bli etter Guds skikk, etter Guds m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re tingene p\u00e5. Da er vi p\u00e5 den sikre siden.<\/p>\n P\u00e5 hebraisk st\u00e5r det guder i flertall, elohim<\/em>, og ikke gud i entall. Vi tror det var Faderen, S\u00f8nnen og Den hellige \u00e5nd som i fellesskap skapte b\u00e5de himmel og jord. Ikke rart resultatet ble fantastisk med slike akt\u00f8rer p\u00e5 banen! Vi tror Jesus var verksmesteren, Ordspr\u00e5kene 8:23-35. I Johannes evangelium leser vi: «Alt er blitt til ved ham (Ordet, dvs Jesus), og uten ved ham er ikke noe blitt til.» I andre oversettelser heter det i stedet for verksmester, kunstner. Himmelen og jorden vitner ikke bare om h\u00e5ndsverksmessig godt utf\u00f8rt arbeid, men om en kunstnerisk sans uten sidestykke.<\/p>\n Det er sant det som st\u00e5r gjentatte ganger i 1 Mosebok f\u00f8rste kapittel om resultatet av det denne kunstneren, verksmesteren eller byggmesteren (Bibel 11) gjorde: <\/a>3\u00a0Da sa Gud: \u00abDet skal bli lys!\u00bb Og det ble lys.<\/span>\u00a0\u00a04<\/span>\u00a0Gud s\u00e5 at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra m\u00f8rket.<\/span>\u00a0\u00a05<\/span>\u00a0Gud kalte lyset dag, og m\u00f8rket kalte han natt. Og det ble kveld, og det ble morgen, f\u00f8rste dag.<\/span><\/em><\/p>\n Alt Gud skapte var godt. Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr St\u00f8re, sa ved \u00e5rsskiftet 2017\/18 at det f\u00f8ltes som om alt det han tok fatt i ble til gr\u00e5stein<\/strong>. Slik kan noen hver oppleve det til tider, og da s\u00e6rlig i motgangstider.<\/p>\n Alt det Gud tok fatt i ble «til gull.<\/strong>» Ogs\u00e5 m\u00f8rket eller natten var en del av det som var godt. De fleste av oss ser fram mot en god natts s\u00f8vn. Blir det ikke m\u00f8rkt nok, f\u00e5r noen av oss problemer med \u00e5 sove. Natten er en velsignelse! Dyreverdenen v\u00e5kner til liv n\u00e5r nattem\u00f8rket senker seg ned over landskapet. Dette er de ville dyrene sitt domene, deres habitat:<\/p>\n Psa 104:20 Du gj\u00f8r m\u00f8rke, og det blir natt; i den r\u00f8rer seg alle dyrene i skogen. <\/em> I den fysiske verden er p\u00e5 samme m\u00e5te dagen og lyset menneskets tilm\u00e5lte virkeomr\u00e5de:<\/p>\n Psa 104:22 Solen g\u00e5r opp, de trekker sig tilbake og legger seg i sine boliger. <\/em> I den \u00e5ndelige verden er det et skarpt skille mellom dag og natt, lys og m\u00f8rke. Dagen og lyset er blitt et bilde p\u00e5 det gode, natten og m\u00f8rket et tilsvarende bilde p\u00e5 det onde.<\/p>\n Rom 13 1.14:\u00a0\u00a0<\/a>11\u00a0Dessuten vet dere hvilken tid det n\u00e5 er: Timen er kommet da dere m\u00e5 v\u00e5kne opp av s\u00f8vnen, for frelsen er oss n\u00e6rmere n\u00e5 enn da vi kom til tro.<\/span>\u00a0<\/a>12\u00a0Natten er snart slutt, og dagen er n\u00e6r. La oss derfor legge bort m\u00f8rkets gjerninger og kle oss i lysets rustning.<\/span><\/a>13\u00a0La oss leve s\u00f8mmelig som p\u00e5 lyse dagen, ikke i festing og fyll, hor og utskeielser, strid og misunnelse.<\/span>\u00a0<\/a>14\u00a0Men kle dere i Herren Jesus Kristus, og v\u00e6r ikke s\u00e5 opptatt av kroppen at det vekker begj\u00e6r.\u00a0<\/span><\/em><\/p>\n La oss legge bort m\u00f8rkets gjerninger, kle oss i lysets rustning.<\/em> Natten er snart slutt, dagen er n\u00e6r.<\/em> M\u00f8rket og m\u00f8rkets gjerninger er i \u00e5ndelig forstand blitt til noe truende og farlig. I 1. Mosebok kapittel 1 kunne det ikke bli dag og natt f\u00f8r Gud hadde skilt lyset fra m\u00f8rket. Dette arbeidet p\u00e5g\u00e5r fremdeles.<\/p>\n I \u00c5penbaringsboken 2 kapittel m\u00f8ter vi «han som g\u00e5r midt mellom de sju lysestaker av gull». Det betyr at Jesus har overtatt den gammeltestamentlige presterollen som bla annet gikk ut p\u00e5 \u00e5 trimme den sjuarmede gullysestaken i Det hellige og s\u00f8rge for tilstrekkelig tilf\u00f8rsel av lampeolje.\u00a0Lampene m\u00e5tte skinne og avgi maksimalt med lys i helligdommen, enten det var i Tabernaklet eller i Salomos tempel.<\/p>\n Den lysmesteren vi m\u00f8ter i i \u00c5penbaringsboka er fortsatt opptatt med \u00e5 skille lys fra m\u00f8rke, ikke i den fysiske, men i den \u00e5ndelige verden. Vi sier jo gjerne at et lite lys fortrenger m\u00f8rket, men fullt s\u00e5 enkelt er det ikke i Guds rike. Her m\u00e5 det bot og anger, omvendelse og en radikal nyorientering til i forhold til synden i alle dens former og avskygninger. Men selv en p\u00e5 mange m\u00e5ter eksemplarisk forsamling som menigheten i Efesus hadde enda mer m\u00f8rke \u00e5 skille ut i fra lyset.\u00a0 De ytre tingene var p\u00e5 plass, men det indre livet, det viktigste av alt, kj\u00e6rligheten til Jesus,\u00a0 var blitt skadelidende og stod til stryk. Det var mye \u00e5 trekke fram p\u00e5 plussiden, men et stort minus gjorde at regnskapet ikke gikk helt opp.<\/p>\n P\u00e5 plussiden regnet han opp at de 1. ikke kunne t\u00e5le de onde, 2. at de hadde avsl\u00f8rt falske apostler, 3. at de hadde t\u00e5lmodighet (ingenting sies om graden av t\u00e5lmodighet, bare at de hadde det!) og 4. de hadde lidd mye for Jesu navns skyld og 5. de hadde ikke g\u00e5tt lei eller tr\u00f8tt av \u00e5 tjene sin mester. Men enda skinte ikke Efeser-menigheten slik som den skulle- lyset var dimmet. Jesus m\u00e5 finne fram saksa for \u00e5 trimme vekene p\u00e5 lysestaken.<\/p>\n P\u00e5 minus-siden anf\u00f8rte han f\u00f8lgende: En manglende f\u00f8rste kj\u00e6rlighet til Frelseren kastet lange skygger inn over menigheten i Efesus. Skulle det bli skikk p\u00e5 sakene m\u00e5tte menigheten se \u00e5 komme seg ut av skumringssonen og lyse slik Mesteren selv, Verdens lys, lyste med et sterkt og vedvarende lys. Slik ogs\u00e5 i v\u00e5re liv, vi m\u00e5 ut i lyset og vandre der, for det er bare n\u00e5r lyset blir skilt fra m\u00f8rket at verden ser skillet mellom dag og natt og trekkes mot den Mesteren som\u00a0selv \u00f8nsker \u00e5 lyse igjennom oss:\u00a0<\/a>6\u00a0For Gud, som sa: \u00abLys skal str\u00e5le fram fra m\u00f8rket\u00bb, han har ogs\u00e5 latt lyset skinne i v\u00e5re hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt skal lyse fram.<\/span><\/em><\/p>\n Det \u00e5ndelige m\u00f8rket er en aggressiv kraft som \u00f8nsker \u00e5 overvinne lyset og ta kontroll over enkeltpersoner og hele menigheter. Det er derfor det er\u00a0 s\u00e5 viktig \u00e5 holde seg \u00e5ndelig v\u00e5ken og s\u00f8ke det Gud tilbyr oss av \u00e5ndelige gaver, bl.a. gaven til \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5nder. Fordi m\u00f8rket ofte kamuflerer seg bak mang en lysets engel, trenger en \u00e5penbaringskunnskap fra Herren for \u00e5 oppdage m\u00f8rket og avsl\u00f8re de kreftene som ligger bak. Husk at Satan selv kan omskape seg til en lysets engel!<\/p>\n Islam er en religion som fors\u00f8ker \u00e5 framstille seg som en lysets religion. I Norge er det trist \u00e5 konstatere at ungdom som er vokst opp med en kristen kulturell bakgrunn om ikke annet, s\u00e5 lett lar seg forf\u00f8re og underkaster seg den islamske l\u00e6re i ung alder.<\/p>\n Islamweb.no heter et nettsted som aktivt fors\u00f8ker \u00e5 verve konvertitter ved sin formidling av islamsk tro. Profeten holdt p\u00e5 \u00e5 bli kvalt. Det er ikke Guds m\u00e5te \u00e5 \u00e5penbare seg p\u00e5. Profeten Daniel ble kraftl\u00f8s og falt til jorden da Herren \u00e5penbarte seg. Den samme opplevelsen hadde apostelen Johannes p\u00e5 \u00f8ya Patmos da Herren viste seg\u00a0 for ham i en skinnende skikkelse, men ingen av de to hadde kvelningsfornemmelser eller «kjente noe gripe om halsen og kroppen». «Gabriel og hele himmelen var opplyst», leste vi, men lyset var falskt. Det var bare ikke Guds lys, men m\u00f8rket som viste seg som lys. Er det mulig da? Like mulig som at Satan kan skape seg om til en lysets engel.<\/p>\n I den samme artikkelen p\u00e5 nettstedet islamweb.no blandes lys og m\u00f8rke godt sammen: Jesus og Muhammed er begge profeter som begge omtales med den st\u00f8rste respekt- «den salige Jesus», «fvmh»- fred v\u00e6re med ham. Men Jesus fortjener mer enn bare respekt, han fortjener tilbedelse, og \u00e5 likestille Jesus med Muhammed blir det samme som \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 plassere paktens ark i avgudstemplet til guden Dagon. Vi vet hvordan det endte: Neste dag l\u00e5 Dagon knust foran Paktens ark.\u00a0<\/span><\/p>\n F\u00f8r meg er ingen gud blitt formet,\u00a0og etter meg skal ingen komme. Hvor er det blitt av gleden i Guds forsamlinger? Vi siterer gjerne «Gleden i Herren er v\u00e5r styrke», men er den det? Jeg tror det har med et manglende skille mellom lys og m\u00f8rke \u00e5 gj\u00f8re.<\/p>\n <\/a>7\u00a0Din trone, Gud, st\u00e5r til evig tid, Det er mange eksempler i Bibelen p\u00e5 tilfeller der lys og m\u00f8rke flyter sammen i en gr\u00e5 masse. Derfor er Bibelens forfattere alltid opptatt av \u00e5 foreta en grenseoppgang mellom lys og m\u00f8rke slik at folk forst\u00e5r hva det betyr \u00e5 leve et hellig liv. Et eksempel p\u00e5 slike forfattere er Jakob, leder av forsamlingen i Jerusalem. I hans brev brukes andre bilder enn kontrasten mellom lys og m\u00f8rke.<\/p>\n Jakob advarer mot\u00a0 «blandingsekteskap», dvs kristne som b\u00e5de velsigner og forbanner, mot vannkilder som inneholder b\u00e5de\u00a0 ferskvann og saltvann, fikentre som b\u00e6rer oliven og vintr\u00e6r som b\u00e6rer fiken. Bortsett fra at slike\u00a0 sammensetninger strider mot naturen, passer de ikke for en gjenf\u00f8dt kristen, mener Jakob. Her m\u00e5 vi bestemme oss. La br\u00f8nnen, livskilden v\u00e5r, inneholde skikkelig drikkevann, og la fikentreet v\u00e5rt\u00a0 b\u00e6re fiken og vintreet druer. S\u00e5 enkelt og p\u00e5 samme tid s\u00e5 vanskelig er det!<\/p>\n 8\u00a0Men tungen makter ikke noe menneske \u00e5 temme, skiftende og ond som den er, full av d\u00f8dbringende gift.<\/span>\u00a09\u00a0Med den lovpriser vi v\u00e5r Herre og Far, og med den forbanner vi menneskene som er skapt i Guds bilde.<\/span>\u00a010\u00a0Fra samme munn kommer det b\u00e5de lovprisning og forbannelse. Slik m\u00e5 det ikke v\u00e6re, mine s\u00f8sken!<\/span>\u00a011<\/span>\u00a0Str\u00f8mmer det vel friskt og bittert vann fra samme kilde?<\/span>\u00a012\u00a0Mine s\u00f8sken, kan vel et fikentre b\u00e6re oliven eller en vinstokk b\u00e6re fiken? Like lite kan en salt kilde gi friskt vann.<\/span>\u00a0<\/em>Jakob 3:8-12<\/strong><\/p>\n Noen siste eksempler p\u00e5 andre bilder enn lys\/m\u00f8rke som brukes p\u00e5 den samme helliggj\u00f8relsesprosessen. Her er det fjerning av slagg og urenheter i metaller det handler om. Meningen er at Gud m\u00e5 jobbe iherdig med sitt folk og ofte f\u00f8re dem inn i lidelsens ovn for \u00e5 smelte ut alt urent slik at han kan gjenkjenne sitt eget bilde i oss.<\/p>\n Blyet, slagget og synden m\u00e5 ut og bort, slik at det rene gullet og s\u00f8lvet kommer til syne.<\/p>\n Jesaja 1:25<\/span> Salmenes 119:119<\/a><\/span> Jeremias 9:7<\/a><\/span> Esekiel 22:19<\/a><\/span> Esekiel 22:20<\/a><\/span> Himmel og jord er for det f\u00f8rste Skaperens eget mesterverk med en fantastisk historie knyttet til seg: I bibelsk forstand er «himmel og jord» en betegnelse p\u00e5 det skapte. Da tenker vi p\u00e5 v\u00e5r egen planet, Tellus, lufthimmelen over oss og firmamentet med sine myriader av stjerner. Guds egen tronhimmel, Guds eget bosted, inng\u00e5r ikke i «himmel og jord» da denne er av en immateriell st\u00f8rrelse eller dimensjon. Vi ber jo: «Fader V\u00e5r, du som er i himmelen. » Gud er i himmelen, men er ikke himmelen selv. \u00a0En aldri s\u00e5 liten parallell til den troende som er i verden, men ikke av verden.<\/p>\n Guds bolig vil en gang v\u00e6re blant oss p\u00e5 jord. Det vil skje n\u00e5r det nye Jerusalem kommer ned fra himmelen som en brud pyntet for sin brudgom. Da vil «Guds bolig» v\u00e6re blant menneskene for evig og alltid. Den som har skapt noe, er ogs\u00e5 den rettmessige eier av det han har skapt og gjort. Vi bruker ofte ordet oppfinner i stedet for skaper, og oppfinneren m\u00e5 s\u00f8ke om \u00e5 bli godkjent som rette opphavsmann til produktet – han m\u00e5 f\u00e5 patent p\u00e5 det.<\/p>\n Gud trenger ingen godkjennelse av sitt hovedprodukt, himmel og jord. Han er den suverene eier av b\u00e5de himmel og jord, den som har absolutt alle rettigheter til det. Om noen kan kreve patent p\u00e5 det, s\u00e5 er det Gud selv!<\/p>\n 1 Mos 14:19<\/u><\/em>\u00a0 Og han velsignet ham og sa: Velsignet v\u00e6re Abram av den h\u00f8yeste Gud, som eier himmel og jord! <\/em><\/p>\n Abraham holdt fast p\u00e5 Guds eierskap i m\u00f8te med kongen over Sodoma og Gomorra. Det gikk nok kaldt nedover ryggen p\u00e5 Sodomas konge da Abraham med stor frimodighet og autoritet tok fullstendig kontroll over sitasjonen samtidig som han avsl\u00f8rte kongens onde hensikter ved at han tilb\u00f8d Abraham hele byttet: \u00a0<\/em>Den samme frimodigheten b\u00f8r vi ha i m\u00f8te med denne verdens onde fyrste. Jesus er forbildet v\u00e5rt: V\u00e5r rikdom f\u00e5r vi ved \u00e5 tjene den levende Gud, himmelens og jordens skaper, og vi skylder denne verdens gud absolutt \u00a0ingenting. Gjennom Jesu forsoning er vi blitt hans eiendom, Guds eiendomsfolk. Den som har eierskap til noe, har samtidig full forvaltningsrett, makt og myndighet over det han eier. Denne makten har Guds s\u00f8nn, Jesus: Matt 28:18:<\/u>\u00a0 Og Jesus tr\u00e5dte frem, talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og p\u00e5 jord<\/em><\/p>\n At det skapte utenom mennesket selv kan love og prise Skaperen, er en underlig tanke, men det er nettopp det salme 69:35 sier. Det er ikke bare «alt som i meg er»( salme 103) som skal prise Herren, men ogs\u00e5 «alt som rundt omkring meg er». Den materielle verden blir personifisert: Det er i denne siste personifiserte betydning at b\u00e5de himmel og jord vil skjelve n\u00e5r Skaperen hever r\u00f8sten og br\u00f8ler som l\u00f8ven av Juda: Alt det skapte er underlagt forgjengelighet. Det er ogs\u00e5 tilfelle med «himmel og jord». Pga syndens herjinger g\u00e5r b\u00e5de himmel og jord sin undergang i m\u00f8te i et inferno av et alt \u00f8deleggende ildhav:<\/p>\n 2 Pet 3:10: Men Herrens dag skal komme som en tyv, og da skal himlene forg\u00e5 med veldig brak, og himmellegemene skal komme i brann og g\u00e5 i oppl\u00f8sning, og jorden og alt som er bygd p\u00e5 den, skal brenne opp<\/em>.<\/p>\n Da vil Jesu egne ord g\u00e5 i oppfyllelse. Alt hva han har sagt om himmel og jord, om dens skapelse, men ogs\u00e5 om dens avslutning, vil vise seg \u00e5 v\u00e6re sant: Mark 13:31: S\u00e5 gjelder det \u00e5 v\u00e6re forstandig nok til \u00e5 forst\u00e5 de \u00a0personlige konsekvenser disse n\u00e6rt forest\u00e5ende begivenhetene vil f\u00e5 for den enkelte av oss. Ved at vi innvier oss p\u00e5 nytt for Herren og lever et hellig liv, vil vi \u00a0v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 «framskynde» Jesu komme:<\/p>\n \u00a02 Pet 3:11-12: Da nu alt dette g\u00e5r i oppl\u00f8sning, hvor viktig er det da at dere ferdes i hellighet og gudsfrykt mens dere venter p\u00e5 at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene oppl\u00f8ses i ild og himmellegemene smelte i brann. <\/em><\/p>\n Det synlige beviset for det var hans ukontrollerbare temperament. Kain var ikke bare en hissigpropp, men det svartnet helt for ham n\u00e5r det indre kokepunktet var n\u00e5dd. Da var f\u00f8lelsen av \u00e5 ha blitt avvist av Gud, utslagsgivende. I stedet for at Kains sinne ble rettet mot rette person, Gud selv, s\u00e5 rettet han «baker for smed» og lot Abel unngjelde. En bror dreper sin egen bror. En Guds s\u00f8nn, skapt i Guds bilde, dreper en annen Guds s\u00f8nn, skapt i det samme bildet. Mer tragisk kunne det ikke bli i menneskehetens morgenr\u00f8de.\u00a0Ute p\u00e5 marken flammet Kains voldsomme temperament opp igjen, og han drepte sin bror og skjulte liket. Annerledes g\u00e5r det ikke an \u00e5 tolke Guds sp\u00f8rsm\u00e5l: Hvor er Abel, din bror? <\/span><\/p>\n Hvis Abels d\u00f8de kropp l\u00e5 der ute p\u00e5 marken til alment skue, ville Gud heller ha konfrontert Kain med sp\u00f8rsm\u00e5let om hvorfor<\/strong> han hadde drept sin bror. N\u00e5 gjaldt det i stedet \u00e5 f\u00e5 Kain til \u00e5 erkjenne at<\/strong> han stod bak tidenes f\u00f8rste brodermord: Hvor er Abel, din bror? N\u00e5r Kain bl\u00e5nektet og svarte Gud frekt rett opp ansiktet at han ikke visste hvor han var, og at det ikke var hans jobb \u00e5 passe p\u00e5 broren sin, m\u00e5tte Gud bare innse at Kain var en ubotferdig synder og en h\u00e5rd negl som ikke kom til \u00e5 erkjenne noen ting som helst f\u00f8r alle bevis var lagt p\u00e5 bordet.\u00a0<\/span><\/p>\n N\u00e5 trengte ikke Gud \u00e5 legge fram noe annet bevismateriale enn at han bare talte sannheten ut slik den var. Kain fikk erkjenne at Guds ord er levende og kraftig, og at det trenger igjennom, ogs\u00e5 gjennom Kains harde og ubotferdige sinn: Hva har du gjort? Det er du som st\u00e5r bak, Kain. Du er mannen! Abel har ikke bare forsvunnet slik du antyder. Du har drept ham og begravd liket. Det vet jeg fordi din brors blod roper til meg fra jorden.<\/p>\n Den samme Gud som skal rette sin anklagende finger mot mennesket p\u00e5 den siste dommens dag, brakte straks Kain til syndserkjennelse: Min skyld er for tung \u00e5 b\u00e6re<\/em>, v. 13. Han var blitt overbevist om sin egen syndeskyld. Hvor dypt erkjennelsen stakk, er en annen sak. Det kan se ut som om Kain var mer opptatt av konsekvensene av sin egen ugjerning, enn av det faktum at han hadde drept sin egen bror:v.\u00a0<\/span>14\u00a0Se, i dag driver du meg bort fra landet. Jeg m\u00e5 skjule meg for deg. Fredl\u00f8s og flyktning blir jeg p\u00e5 jorden, og den som finner meg, kan drepe meg.\u00bb\u00a0<\/span><\/em><\/span><\/p>\n Det er dessverre slik med de fleste av oss. Vi s\u00f8rger ikke s\u00e5 dypt over v\u00e5r egen synd som vi burde. Det vi f\u00f8ler mest p\u00e5 er den tapte freden og gleden i hjertet. Det er dette vi er mest redd for \u00e5 miste. Gi meg igjen min frelses fryd<\/em>, bad David. Han hadde omsider forst\u00e5tt at synd og frelsesfryd er to innbyrdes uforenlige st\u00f8rrelser. N\u00e5 ville han ha skatten, Den Hellige \u00c5nd, tilbake i sitt liv. Og David fikk den tilbake, selv om det var han som hadde regissert drapet p\u00e5 Urias ved \u00e5 sende ham direkte ut «i ildlinja.»<\/p>\n Min skyld er for tung \u00e5 b\u00e6re<\/em>, 1 Mos 4:13. Det Kain sier her, er utgangspunktet for det nye livet i Gud. N\u00e5r vi ikke lenger klarer i likhet med David \u00e5 b\u00e6re syndebyrden selv fordi den er for tung, og s\u00f8ker tilflukt ved korset, da ramler syndebyrden av, dvs Han, Kristus, tar den bort.<\/strong> Den erfaringen gjorde kong David i s<\/span>alme 32:3-5: Esra, den skriftl\u00e6rde, klaget sin n\u00f8d p\u00e5 vegne av det Israel som var p\u00e5 vei tilbake fra fangenskapet i Babel: Hvor h\u00f8yt n\u00e5dde klageropet? Helt opp til himmelen, der Gud er: S\u00e5 h\u00f8yt n\u00e5dde Sodoma og Gomorras skyld. Den var av en «himmelropende» karakter. Ingen trenger \u00e5 la syndeskylden vokse seg s\u00e5 stor og h\u00f8y. Vi gj\u00f8r heller som salmisten pleide \u00e5 gj\u00f8re, vi g\u00e5r til Ham med den, for Han vet alltids r\u00e5d: Det kan se ut som om Adam og Eva med sin unge familie slo seg ned i n\u00e6rheten av Eden etter at de var drevet ut av selve hagen. N\u00e5 hadde Kain ogs\u00e5 skitnet til dette omr\u00e5det med drapet p\u00e5 sin bror og han ble derfor forvist videre ut i det som var en totalt ukjent verden for ham. Som drapsmann m\u00e5tte han regne med \u00e5 v\u00e6re fritt vilt. Det l\u00e5 nedfelt i menneskenaturen at en morder b\u00f8r lide den samme skjebne som han selv har p\u00e5f\u00f8rt andre. Selv om vi befinner oss f\u00f8r lovens tid, i en tid da synden ikke ble tilregnet menneskene i f\u00f8lge Rom 5:13, kunne han ikke regne med \u00e5 finne mye medynk eller forst\u00e5else. v.11<\/span>\u00a0Forbannet er du! N\u00e5 skal du v\u00e6re bannlyst fra den jorden som \u00e5pnet munnen og tok imot din brors blod fra din h\u00e5nd.<\/span><\/em><\/p>\n Dette skjedde f\u00f8r Jabal ble f\u00f8dt, han som var stamfar til «dem som bor i telt og holder buskap», 1 Mos 4:20. Folk var etter Bibelens framstilling\u00a0bofaste <\/strong>p\u00e5 denne tiden ( det norr\u00f8ne ordet bonde<\/strong> kommer av buande<\/strong>) og Kains nye nomadetilv\u00e6relse ville nok bli m\u00f8tt med atskillig undring og mistro selv blant dem som ikke enn\u00e5 hadde h\u00f8rt ryktet om det som hadde skjedd.<\/p>\n De bibelske hendelsene vi n\u00e5 refererer til m\u00e5 ha strukket seg over et langt tidsrom i en tid da menneskene levde mye lenger enn idag. Et n\u00f8kkelord her er 1.Mos 5:3:\u00a0Etter at Adam hadde f\u00e5tt Set, levde han enda 800 \u00e5r og fikk s\u00f8nner og d\u00f8tre.<\/em><\/p>\n Kommentar hentet fra Halleys Bibelordbok, s. 61<\/span>: Adam hadde unevnte s\u00f8nner og d\u00f8tre( 5,4).Tradisjonen sier 33 s\u00f8nner og 27 d\u00f8tre.
\nN\u00e5r jeg ser din himmel, dine fingrers gjerning, m\u00e5nen og stjernene, som du har gjort,<\/span>\u00a0<\/b><\/a><\/span>hva er da et menneske at du kommer ham i hu, og et menneskebarn, at du ser til ham!<\/span><\/em><\/p>\n
\nDet var godt!
\nEn «understatement», kanskje, for det var «sv\u00e6rt godt» det Gud gjorde i fra f\u00f8rste stund. Det var ikke slik at Han m\u00e5tte pr\u00f8ve seg fram f\u00f8r det endelig lyktes for ham. Da Gud s\u00e5 tilbake p\u00e5 skaperverket sitt den sjette dagen, heter det: Det var sv\u00e6rt godt\/overm\u00e5te godt, eller slik det het i den eldre norske oversettelsen av 1930: Det var s\u00e5re<\/strong> godt!<\/strong>
\nMed det mente Gud at alt det Han hadde gjort fra f\u00f8rste dag av bar fullkommenhetens stempel. Annerledes kunne det ikke v\u00e6re. «Meget godt» pluss «meget godt» blir aldri til «S\u00e6rs godt» i karakterboka, men «S\u00e6rs godt» pluss «s\u00e6rs godt» blir til «S\u00e6rs godt». Ja, kan det bli noe annet resultat enn «sv\u00e6rt godt» n\u00e5r Han, Gud selv, st\u00e5r bak verket. «Summen av ditt ord er sannhet», heter det i salmene. Er summen sannhet, m\u00e5 delsummene v\u00e6re sanne ogs\u00e5. Gud skr\u00f8t ikke n\u00e5r han sa alt var sv\u00e6rt godt, men konstaterte bare det alle kunne se, at skaperverket ikke kunne ha blitt bedre. Og det som ikke kan bli bedre, det er perfekt, eller perfectissimo! som en entusiastisk s\u00f8reuropeer ville ha uttrykt det.<\/p>\nLys kontra m\u00f8rke<\/h4>\n
\nPsa 104:21 De unge l\u00f8ver br\u00f8ler efter rov, for \u00e5 kreve sin f\u00f8de av Gud. <\/em>
\nPsa 104:22 Solen g\u00e5r opp, de trekker sig tilbake og legger seg i sine boliger.<\/em><\/p>\n
\nPsa 104:23 Mennesket g\u00e5r ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.<\/em><\/p>\n
\nJeg har imot deg at du har forlatt din f\u00f8rste kj\u00e6rlighet.<\/em><\/p>\n
\nHer kan en finne f\u00f8lgende beskrivelse av profeten Muhammeds kallsopplevelse:
\nMuhammad (fvmh, dvs fred v\u00e6re med ham) var alene p\u00e5 Hira- berget , da ham h\u00f8rte en stemme kalle p\u00e5 ham og ba ham om \u00e5 forkynne. Han s\u00e5 noen bokstaver av ild komme til synet, men han kunne ikke lese dem…
\nStemmen befalte ham \u00e5 fremsi tre ganger , og s\u00e5 f\u00f8lte han noe gripe ham om kroppen og halsen, og han trodde han skulle d\u00f8 .Stemmen sa ogs\u00e5 : » Oh Muhammad , du er Allahs sendebud, og jeg er Gabriel.» Muhammad (fvmh) s\u00e5 n\u00e5 engelen Gabriel st\u00e5 i et sterk lys , som fylte hele himmelen…
\n<\/em><\/p>\n
\nMuhammad (fvmh) var ikke den f\u00f8rste profet. Allah hadde i tidenes l\u00f8p kalt mange mennesker til \u00e5 v\u00e6re Hans sendebud. Den siste profet f\u00f8r Muhammad ( fvmh) var den salige Jesus av Nasaret (fvmh).\u00a0<\/em><\/p>\n
\n<\/span>Jeg, jeg er Herren, det finnes ingen annen frelser enn jeg.
\n<\/span><\/em>Jes 43:10,11<\/span><\/p>\nLys og glede<\/strong><\/h4>\n
\ndin kongsstav er rettferdighetens septer.
\n<\/span><\/em>8.Du har elsket rettferd og hatet urett.<\/em>
\nDerfor har Gud, din Gud, salvet deg med gledens olje framfor dine venner.<\/em>
\nSalme 47:7-8
\n<\/strong><\/span>
\nHer beskrives Messias som en som elsket rettferd og hatet urett. Han skulle v\u00e6re en som hadde f\u00e5tt m\u00f8rket ut av livet sitt, dvs i Ham var lys, det hadde aldri v\u00e6rt en eneste skygge av m\u00f8rke i ham. Med denne totale overgivelse fulgte et liv i glede. Fordi han levde atskilt fra verden, selv om han var i verden, ble han salvet p\u00e5 en spesiell m\u00e5te med gledens olje.\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0<\/span><\/p>\nUtsmelting og renselse<\/strong><\/h4>\n
\nJeg vil l\u00f8fte h\u00e5nden mot deg,
\nrense slagget ditt med lut
\nog skille ut alt bly.<\/span><\/p>\n
\nSom slagg bortrydder du alle ugudelige p\u00e5 jorden; derfor elsker jeg dine vidnesbyrd.<\/p>\n
\nDerfor sier Herren, h\u00e6rskarenes Gud, s\u00e5: Se, jeg vil smelte dem og pr\u00f8ve dem; for hvorledes skulde jeg gj\u00f8re annet, s\u00e5dan som mitt folks datter er?<\/p>\n
\nDerfor sier Herren, Israels Gud, s\u00e5: Fordi I alle er blitt til slagg, se, derfor vil jeg samle eder sammen i Jerusalem.<\/p>\n
\nLikesom en samler s\u00f8lv og kobber og jern og bly og tinn i en ovn og bl\u00e5ser ild p\u00e5 det for \u00e5 smelte det, s\u00e5ledes vil jeg samle eder i min vrede og min harme og legge eder i ovnen og smelte eder.\u00a0
\n<\/span>
\n<\/span>Malakias 3:3<\/a><\/span>
\nOg han skal sitte og smelte og rense s\u00f8lvet, og han skal rense Levis barn og gj\u00f8re dem rene som gull og s\u00f8lv; og de skal b\u00e6re frem for Herren offergaver i rettferdighet,\u00a0
\n<\/span><\/p>\nHva ligger i det bibelske begrepet «himmel og jord»?<\/h4>\n
\n1 Mos 2: 4<\/em> Dette er himmelens og jordens historie, da de blev skapt, den tid da Gud Herren gjorde jord og himmel<\/em><\/p>\n
\n\u00c5p 21:3: Og jeg h\u00f8rte en h\u00f8y r\u00f8st fra tronen si: Se, Guds bolig er hos menneskene, og han skal bo hos dem; og de skal v\u00e6re hans folk, og Gud selv skal v\u00e6re hos dem og v\u00e6re deres Gud<\/em><\/p>\n
\n1 Mos 14:22:<\/u>\u00a0 Da sa Abram til kongen i Sodoma: Jeg l\u00f8fter min h\u00e5nd til Herren, den h\u00f8yeste Gud, som eier himmel og jord. v.23<\/em>\u00a0 Ikke s\u00e5 mye som en tr\u00e5d eller en skorem vil jeg ta av alt som er ditt, for at du ikke skal si: Jeg har gjort Abram rik.<\/em><\/p>\n
\nMatt 4:10: Bort fra meg, Satan For det st\u00e5r skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.<\/em><\/p>\n
\nMal 3:17: Og p\u00e5 den dag som jeg skaper, sier Herren, h\u00e6rskarenes Gud, skal de v\u00e6re min eiendom, og jeg vil spare dem, likesom en mann sparer sin s\u00f8nn som tjener ham.<\/em> 1Pet 2:9:\u00a0Men dere er en utvalgt \u00e6tt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans dyder som kalte eder fra m\u00f8rke til sitt underfulle lys.<\/em>
\n.<\/p>\n
\nHimmel og jord skal love ham, havet og alt det som r\u00f8rer seg i det.<\/em><\/p>\n
\nJoel 3:21: Og Herren skal br\u00f8le [som en l\u00f8ve] fra Sion og la sin r\u00f8st h\u00f8re fra Jerusalem, og himmel og jord skal skjelve; men Herren er en tilflukt for sitt folk og et vern for Israels barn. <\/em><\/p>\n
\nHimmel og jord skal forg\u00e5, men mine ord skal ingenlunde forg\u00e5.<\/em><\/p>\nKains skjebne
\n<\/strong>
\nKains liv tok en dramatisk vending etter at Gud vendte tommelen ned for hans offer:\u00a0\u00a0
\n<\/strong>Herren s\u00e5 med velvilje p\u00e5 Abel og offeret hans,<\/span>\u00a0\u00a0<\/em>men p\u00e5 Kain og hans offer s\u00e5 han ikke med velvilje, 1 Mos 4:4-5.<\/em> Kain kjente seg forsm\u00e5dd, ikke av mennesker, men av Gud. Bitterheten fikk makten over tanker og sinn, han ble «brennende harm» og klarte ikke \u00e5 se hverken Gud eller mennesker inn i \u00f8ynene. Det var syndefallet som slo til for fullt i Kains sinn.<\/span><\/h6>\n
\n<\/span>Da jeg tidde, ble mine ben bortt\u00e6rt, idet jeg st\u00f8nnet hele dagen.\u00a0<\/em>For dag og natt l\u00e5 din h\u00e5nd tungt p\u00e5 meg, min livssaft svant som i sommerens t\u00f8rke. Sela. <\/em>Jeg bekjente min synd for deg og skjulte ikke min skyld, jeg sa: <\/em><\/span>Jeg vil bekjenne mine misgjerninger for Herren. Og du tok bort min syndeskyld.<\/strong> Sela.<\/em> <\/span><\/p>\n
\nFor v\u00e5re misgjerninger er vokset oss over hodet, og v\u00e5r skyld er blitt s\u00e5 stor at den n\u00e5r til himmelen, <\/em>Esra 9:6.
\nN\u00e5r noe vokser deg over hodet, da er du ille ute, da har du mistet kontrollen. Det gjelder ikke minst n\u00e5r syndeskylden vokser like inn i himmelen<\/strong>. En kraftig overdrivelse av Esra? Jeg tror ikke det. Hva var det Herren sa om Sodomas og Gomorras synd? Jo, klageropet over Sodoma og Gomorra er sannelig stort, og deres synd er sannelig um\u00e5telig sv\u00e6r,<\/em> 1 Mos 18:20. <\/span><\/p>\n
\nJeg vil stige ned og se om de i alt har b\u00e5ret sig slik at som det lyder det rop som er n\u00e5dd opp til meg,<\/strong> og hvis ikke, s\u00e5 vil jeg vite det, 1. Mos 18:21.<\/em><\/span><\/p>\n
\nN\u00e5r mine misgjerninger er blitt meg for tunge, da utsletter du mine overtredelser<\/em>, salme 65:4.
\n<\/span><\/p>\n
\nHvem kunne Kain frykte for?(4,14) I de 130 \u00e5r som var g\u00e5tt siden Adams skapelse til mordet p\u00e5 Abel( 5,3), hadde det oppst\u00e5tt mange generasjoner med en befolkning p\u00e5 muligens mange tusen.<\/span><\/em><\/p>\n