Corona-viruset og Anaks barn

Corona-viruset er over oss og de fleste ruster seg til en langvarig kamp mot inntrengeren som har funnet veien helt fra Kina for å gjøre livet vårt så utrivelig og surt som mulig. Alle vi møter på i løpet av dagen- om vi da våger oss en sjelden gang utendørs- er en potensiell smittebærer og blir dermed stemplet som en potensiell «fiende», noe eller noen vi må passe oss ekstra godt for.

Samfunnet viser nok en gang hvor skjørt og sårbart det er når vår oppskrytte økonomi, anført av Oljefondet, går på en skikkelig smell, selv om det har mange milliarder på bok. Kanskje vi som folk etter hvert begynner å forstå at det er sant det kong Salomo advarer imot? Om vi ikke har forstått det før, så forstår vi når alle de statlige milliardene våre som vi setter vår lit til, fordunster eller flyr bort som en ørn mot horisonten:  
Når du vender dine øyne mot rikdommen, er den borte. For den gjør seg vinger, lik en ørn som flyr mot himmelen. Ordspråkene 23:5 

Situasjonen kan minne om den gang israelittene skulle krysse grensen til det lovede landet Kanaan. 12 speidere ble sendt ut for å utforske landet. 10 av dem vendte skrekkslagne tilbake: Det landet vi dro igjennom for å utspeide, er et land som fortærer sine innbyggere. Alle vi så der, var høyvokste folk. Der så vi kjempene, Anaks barn av kjempeætten. Mot dem var vi i egne øyne som gresshopper, og det syntes også de at vi var. 4 Mos 13:32-33.

Nei, vi skal ikke bagatellisere inntrengeren og heller ikke blåse av myndighetenes mange nye forskrifter og forhåndsregler for å begrense smitten mest mulig, men som troende har vi det privilegium å kunne proklamere for en hel verden: Enten vi lever eller dør, så hører vi Herren til.

Anaks barn var riktig nok uhyggelig store, men de var ikke store nok til å måle seg med den virkelige kjempen, Herren, hærskarenes Gud. Hadde de ti speiderne gjort som forfatteren av salme 121 og løftet sine øyne opp til fjellene og spurt: hvor skal min hjelp komme fra, så kunne de også i likhet med Kaleb og Josva vendt tilbake med et seiersbudskap:

– Anakittene kan være så store de bare vil, for vår hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper.

Hvilken Herre? Han som ikke sover og heller ikke slumrer, Han som heller ikke lar din fot vakle. Han som er den samme i dag som i går og forblir den samme til evig tid.

Når du bor i denne allmektige Guds skygge, er du trygg både natt og dag. I denne skyggen får du oppfylt løftet i salme 91,7: Faller 1000 ved din side og 10 000 ved din høyre hånd, til deg skal det ikke nå. Faller 1000 ved din side, og 10 000 ved din høyre hånd, da har vi med pandemiske tilstander å gjøre.  

Men kan ikke også troende rammes av viruset og dø? Jo, det ser vi ikke bort i fra, men akkurat dette har Herren tatt høyde for i salme 121, v. 7 når det står: Herren skal bevare deg fra alt ondt, han skal bevare din sjel.  

Herren har lovt å bevare sjelen din, har han ikke det? Om kroppen skulle visne bort og dø, så drar jo sjelen din frelst hjem til himmelen. Er ikke det et herlig trosbudskap, da?  

Konklusjon: Vi møter Corona-viruset med all mulig respekt, men vi lar oss ikke lamme av frykt. Den virkelige frykten reserverer vi for Herren selv. Det er en annerledes frykt, for den er båret oppe av kjærlighet, en kjærlighet som Gud selv gir. Det er denne gudsfrykten Luther sikter til i sin forklaring til det første bud:  
Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og sette all vår tro og lit til ham.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *